Det frivillige arbeidet i kirkens liv

Frivilligåret i Norge er i gang. Gjennom det meste av fjoråret snakket jeg høyt og begeistret med gode medarbeidere om dette året som skulle komme og gi oss inspirasjon og mot til å gå videre. Gå nye veier sammen med andre. Alle mulighetene vi ville få.

I snart to år har pandemien satt restriksjoner for alt vi var vant til å gjøre. Usikkerheten snek seg inn. Hva ville være trygt nå? Møteplasser ble stengt. Mange har satt ord på opplevelsen av ensomhet. Livsrytmen ble forandret. Når og hvordan skal vi komme videre? Komme tilbake til den tiden hvor noen bare stakk innom for en prat?

Gleden var stor da jeg denne uken så et stort oppslag i Åndalsnes avis: «Flere organisasjoner i Rauma har hatt besøksvenner hver for seg. Nå har organisasjonene slått seg sammen for å skape et enda sterkere tilbud. Vi behøver ikke å konkurrere om alle de flotte tiltakene som skjer i kommunen, så da lager vi det heller enda bedre gjennom et samarbeid.