Det finns ein norsk statsmisjon anno 2025

For tjue år sidan fronta professor Terje Tvedt kritikk mot norsk bistand ved å kalle kristne bistandsaktørar «statsmisjonærar». Eg blanda meg i debatten då eg las Erik Solheims bistandsbudsjett i 2008. Han understreka at norsk bistand skulle promotere «norske verdiar», konkretiserte som reproduktiv helse og abort, likestilling og rettar for seksuelle minoritetar.

Slik har det vore i svært mange statsbudsjett. Det slo meg då noverande bistandsminister, Åsmund Aukurst, nyleg meldte forsterka norsk prioritering av akkurat dei same verdiane i årets reviderte bistandsbudsjett.

Spørsmålet i 2025 er det same som i 2008: Kven er statsmisjonærane då? I ein sekulær tanke kan kristne sivilsamfunnsaktørar som tar i mot statlege bistandsmidlar, få tittelen klistra på seg med krav om å skilje mellom «nøytral» offentleg bistand og misjonens private vitne oppdrag.