Det er viktig at vi hedrer misjonærene til Skandinavia

Lenge var det selvsagt at Europa fungerte som den sendende part i verdensmisjonen. Misjonsforeninger og kirkesamfunn gjorde stor innsats på misjonsfeltet, og de synlige manifestasjonene av disse var blant annet bygging av kirker, skoler og sykehus.

Siden Europa ble velsignet med evangeliet, resonnerte man med at vi har en forpliktelse til å dele velsignelsen med andre. Det var misjonsarbeid «fra Vesten til resten» – fra Vesten til Asia, Afrika og Sør-Amerika – som gjaldt.

I moderne tid har disse anstrengelsene blitt satt i tvil. I forbindelse med frihetsbevegelsene på 1950- og 1960-tallet fra Europas kolonimakter, men også innenfor dagens postkoloniale teoretisering, har kritikken vært hard mot den vestlige verdens misjonshistorie.