| Debatt
Det er nesten rørende at Dagen nå har oppdaget fritaksretten
MANGFOLD: Skal man diskutere pride i skolen saklig, må man slutte å late som om undervisning om mangfold er noe annet enn det det er, skriver Christian Lomsdalen.
Bjørn Olav Hammerstad
Etter år med kamp for skolegudstjenester, og omtale av «frivillig» deltakelse, på tross av uklare alternativer, og foreldre som må forklare hvorfor barna ikke skal i kirken, har Dagen funnet prinsippet: Barn skal ikke tvinges inn i aktiviteter som oppleves livssynsmessig problematiske. Velkommen etter.
Vårt Land har oppdaget at symboler kan skape ufred. Regnbueflagget kan gjøre det, særlig om skolen er uklar på hva flaggingen betyr. Utdanningsdirektoratet har slått det tydelig fast. Men skolegudstjenester skaper åpenbart også ufred. Det er bare sjelden Vårt Lands poeng. Da heter uroen heller «tradisjon» eller «fellesskap». Når flagget har andre farger enn kirkeåret, kalles det plutselig polarisering.
Skolegudstjenester og det som ofte omtales som pride i skolen, er ikke det samme. En skolegudstjeneste er en gudstjeneste. Den foregår i et religiøst rom, ledes av religiøse representanter, og har liturgi, salmer, bønn, og velsignelse. Derfor må skolen gi god informasjon, reelle alternativer, og en organisering som ikke gjør fritak til sosial straff.
