TETT PÅ: Bibel2011 er svært tett på grunnteksten når den sier: Vår Far i himmelen, skriver innsenderen.

Det er ikke feil alt som skurrer

Erik Dahl har 13.10.21 et engasjert innlegg angående oversettelsen av Herrens bønn i Matt 6,9-13 slik den er gjengitt i Bibel2011. Han hevder at hovedpoenget i bønnen er blitt borte. Det ville i så fall være oppsiktsvekkende og svært alvorlig. Heldigvis tar han feil.

Jeg slutter meg helhjertet til alt Dahl sier om de såkalte «jeg er»-utsagnene i Johannes-evangeliet. Det er utsagn hvor Jesus understreker sin guddommelighet, ved å bruke gudsnavnet Jahve om seg selv. I den greske grunnteksten er det hebraiske gudsnavnet gjengitt med «ego eimi», det vil si: «jeg er» på norsk. Så langt Johannes-evangeliet.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Les også
Feil i Fadervår-oversettelsen

I bønnen Jesus lærer oss å be, i Matteus-evangeliet, er det imidlertid annerledes. Her bruker nemlig ikke Jesus denne «jeg er»-formelen i det hele tatt. Det er altså ikke snakk om en oversettertabbe, eller en «brøler» som Dahl kaller det. For verbet «å være» forekommer ikke noe sted i den greske grunnteksten.

Altså faller Dahls poeng og kritikk allerede i første sving. En bokstavelig oversettelse til norsk av den første setningen i bønnen, lyder slik: Vår Far den i himlene (patær hæmån ho en tois ouranois). Her ser vi med en gang at Bibel2011 faktisk er svært tett på grunnteksten når den sier: Vår Far i himmelen. Flertallsformen i grunnteksten skyldes trolig påvirkning fra hebraisk og er ikke aktuell for saken vi nå ser på, så det lar vi ligge i denne omgang.

Hovedpoenget i Herrens bønn er vel heller ikke at Gud er, men at Jesus faktisk lærer disiplene å be til Gud som sin himmelske Far. Det er en fantastisk og stor gave, en velsigna frukt av Jesu frelsesverk på korset.

Endringen i Herrens bønn har ikke noe med Jervell eller andre å gjøre.

Oppsummert kan vi kort slå fast at denne endringen i Herrens bønn har ikke noe med Jervell eller andre å gjøre. Årsaken er heller at oversettere ønsker å gjengi grunnteksten så presist som mulig på forståelig norsk. Det er klart at slike endringer i kjente tekster kan skurre for oss. Slik er det også for meg. Men for å vri litt på et kjent ordtak: det er ikke feil alt det som skurrer.