Deres tale være ja, ja – nei, nei!

Med undring så jeg en helside om kraftuttrykk fra Stavanger i Dagen for en tid siden.

«Ja, men hva sier du når du slår deg på tommelen med hammeren?», spurte programlederen. «Da sier jeg Au!», svarte Arthur Berg. Det var saksvarende.

De uttrykk som ble listet opp i Dagen var av flere slag.

Noen var rene banneord, selv om de hadde en noe forvansket form: «Herre Jemini» – Jemini er hebraisk og betyr «min høyre (hånd)». «Jøss», «Jysses» eller «Jøsse navn» er Jesus eller Jesu navn.

Andre uttrykk var mer omskrivninger: «Filler’n», «Fytti Rakker’n» med videre, er brukt som erstatningsord for djevelen, selv om uttrykkene går tilbake på fanter og bødler og andre skremmende personer.

Svært mange kraftuttrykk er erstatningsord, hvor man i stedet for å si det styggeste, skriver litt om og gjør det litt penere. I stedet for å gi «blanke f…», så gir en «blaffen» og så videre.

Artikkelen i Dagen gir inntrykk av at det er greit å bruke slike ord, så lenge det ikke er tale om åpenbare banneord. Så lenge det er omskrivninger og vi ikke påkaller Gud, djevel, himmel eller helvete direkte, er det greit.

Slik taler ikke Jesus om dette. I Bergprekenen sier Jesus at vi i det hele tatt ikke skal sverge, det vil si, ta Gud eller djevel eller noe annet til vitne på det vi sier. Det hjelper ikke om vi i stedet for Gud sier «i himmelens navn» – for den er Guds trone, eller «du verden» – for den er hans fotskammel.

Vår tale skal være ja, ja – nei, nei! Det betyr at når vi skal si noe bekreftende eller benektende, skal vi tale saksvarende og sant. Blir det så stilt spørsmål ved sannheten i det vi har sagt, skal vi gjenta og bekrefte eller benekte en gang til.

Det som er mer enn dette, er av det onde, sier Jesus. Vi skal ikke ty til kraftuttrykk og overdrevent forsterkende ord.

Hvor ofte sier vi ikke noe slik som: «Det er det verste jeg har sett!» Det er det jo ikke. Men vi tyr stadig til forsterkende ord og uttrykk, for å vekke oppmerksomhet.

Det er egentlig selvhevdelse som ligger bak. Vi vil ha oppmerksomhet, og legge litt ekstra tyngde i det vi sier (dårlig argumentasjon: Hev stemmen!)

På samme måte fungerer kraftuttrykkene. Men det er alt sammen av det onde.

Vår tale skulle ikke inneholde slikt. Det er språklig ugress som vi skulle luke ut. For Jesus sier at vi skal gjøre regnskap for «hvert unyttig ord» vi sier.

Men «den som ikke snubler i tale, er en fullkommen mann».