Den stille kampen til kristne kvinner i Pakistan

Å vokse opp som kristen kvinne i Pakistan innebærer en dyp kamp med identitet. Selv om familien min elsket meg og på mange måter behandlet meg likt som brødrene mine, merket jeg tidlig at gutter ble tillagt større verdi. Deres framtid virket viktigere. Stemmen deres bar mer tyngde.

Budskapet kom ikke bare fra kulturen; det ble ofte gjentatt, subtilt eller direkte, i kirken. Over tid begynte jeg å tvile på min egen verdi. Jeg husker at jeg følte sinne mot Gud for at han hadde skapt meg som kvinne, som om kjønnet mitt plasserte meg i en annen kategori. 

Det tok mange år før jeg forsto at denne følelsen ikke kom fra Gud, men fra begrensningene samfunnet hadde lagt på kvinner. Da jeg begynte å studere, lærte jeg Guds hjerte å kjenne og oppdaget at min plass i hans plan er like verdifull og viktig som menns plass i Guds rike.