Den andre av livets to utganger

Hvor lang er den Siste Dag?

Jeg viser til noen få bibelsteder som synes å trumfe alle de mange som handler om dom, straff, pine og evighet – ord som vanskelig kan misforstås, - og alle kan ha tillit til.

Hvis vi spør: Hva er STRAFFEN for de uomvendte? Da svarer Paulus i 2 Tess 1,9: «Deres straff blir en evig fortapelse borte fra Herrens åsyn og fra hans herlighet og makt.»

Men lærer ikke kirken at straffen er en evig pine? - Men her nevnes ikke ett ord om fysisk smerte i et evigvarende, brennende helvete.

Kan vi ikke slutte av dette at det er fortapelsen av saligheten som er straffen og pinen?

Som en tilslutning og bekreftelse på dette ordet hos Paulus finner vi i Joh 3,16 – det mest kjente av alle i NT: « ... for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.»

Men at fortapelsen er pinefull, står ved lag – selv om den ikke skal vare «i en uendelig lang tid».

Her er det Jesus som forklarer: Pinen er den sjelelige anger og smerte det blir å få et glimt av himmelens herlighet, - mens de selv blir kastet utenfor i mørket, - til ildsjøen for utslettelse. MØRKET kan defineres som: det som ingenting er, - i motsetning til Gud som “ER” og “LYS”.

For Jesus sier: i Luk 13,28: «Bort fra meg , alle dere som gjør urett. Da skal dere gråte og skjære tenner , for dere skal se Abraham og Isak og Jakob og alle profetene samlet i Guds rike, mens dere selv blir kastet utenfor.»

Ikke ett ord om fysisk smerte i et evig brennende helvete.

Hvor lenge skal pinen vare? Det beror på hvor lang Den Siste Dag skal være. Kanskje den allerede er tidløs? Engelen sverger i alle fall i Åp 10,6: «Tiden er ute!» Etter dommen og ildsjøen når alt er brent opp, er Evigheten, Guds dimensjon, innført. Tiden «står stille» - Guds evige «NÅ» vil råde.

Men hva med alle ordene om « evig pine, - pines dag og natt, - uslokkelig ild, - røyken som stiger opp til evig tid, - ild og svovel…» ?

De er tekster med et alvorlig forkynnende budskap ikledt retoriske formuleringer for å vise alvoret i det å gå fortapt: – miste saligheten, nærværet med Gud – alles Skaper, - og må ikke tas bokstavelig.

For å understreke og bekrefte det ovenstående sier Paulus i 1 Kor 15,50: «Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike, og det forgjengelige skal ikke arve uforgjengelighet». 53: «..og dette dødelige må bli ikledt uforgjengelighet og udødelighet..».

Dette viser klart at uten udødelighet kan de vantro ikke eksistere i evigheten – det er bare de som er tildelt evig liv som lever i evigheten. De ugudelige - som ikke er ikledt udødelighet - er døde i den annen Død.

Forkynneren slår fast: «…de døde vet slett ingen ting … minnet om dem er glemt».

Sal 37,20 bekrefter: «…de gudløse går til grunne ….de blir bort som røyk.»

TEOLOGI: Ordet helvete finnes faktisk ikke i grunnteksten. Det er et relativt moderne ord som oppstod først rundt år 725 etter Kristus, skriver Thor Ivar Hornnes på DagensDebatt.no: Posted by Dagen on 22. februar 2018

HELVETESDEBATT / DagensDebatt.no: La oss ha én ting klinkende klart. Det biskop emeritus Tor Berger Jørgensen fremmer er... Posted by Dagen on 11. oktober 2016