Situasjonen er ytterst krevende

Etter høstens kirkevalg og Bispemøtets enstemmige råd til det kommende Kirkemøtet, må vi erkjenne at en allerede alvorlig situasjon er blitt ytterligere forverret. Samtlige biskoper har valgt å realitetsorientere seg ut fra det kommende Kirkemøtets sammensetning, og foreslått en løsning som skal samle flest mulig.

Kristen enhet er noe av det viktigste en kristen leder kan kjempe for, ikke minst fordi Jesus Kristus i sin yppersteprestlige bønn bad om en slik enhet. Den som leser denne bønnen i Johannes 17, kan imidlertid legge merke til den plass Guds ord er gitt i bønnen: «De har holdt fast på ditt ord», «jeg har gitt dem de ord du ga meg, og de har tatt imot dem», «jeg har gitt dem ditt ord», «hellige dem i sannheten, ditt ord er sannhet».

SYNSPUNKT: Hva er alternativet

Det er altså meningsløst å snakke om kristen enhet løsrevet fra Ordet, for vår Frelser knytter slik enhet til Ordet fra Guds munn. Det er likevel en slik løsrevet enhet biskopene prøver å holde på, for striden handler ikke primært om samlivsetikk, men om Bibelens autoritet.

Når en av biskopene i Den norske kirke (Dnk) skal forsvare Bispemøtets siste vedtak, starter resonnementet slik: «Et enstemmig Bispemøte og et nesten enstemmig Kirkemøte har allerede beskrevet uenigheten om likekjønnet ekteskap slik at den ikke behøver å splitte det gudstjenestelige og sakramentale fellesskapet i vår kirke».

I skolen lærte vi at når vi gjør feil i starten av løsningen av en oppgave, blir resultatet feil selv om vi gjorde visse ting rett underveis. Når en nå setter som premiss at velsignelse av synd ikke er kirkesplittende, kan resultatet aldri bli rett. Det nye testamentet gir oss klare formaninger om hvordan en skal forholde seg til mennesker som står for en vrang og splittende lære (Rom.16:17; Tit.3:10), men her velger en å kompromisse med disse.

Situasjonen er ytterst krevende, og ikke minst har spenningene blitt synliggjort for oss i ImF de siste dagene. Jeg skriver dette innlegget (midt i en studiepermisjon) fordi jeg ifølge Dagens oppslag 4.11 nå skal være på nippet til å råde folk til å forlate Dnk.

Det jeg har sagt, er at det vil bli flere punkt i det råd som jeg ser for meg ImF vil sende ut, og av disse er faktisk spørsmålet om medlemskap et av de med mindre betydning. Det betyr ikke at dette er uviktig, men det er andre tiltak som jeg anser å være enda viktigere. Jeg forstår at en del misjonsvenner er utålmodige og forventer klare råd med en gang, men jeg vil minne om et par ting:

For det første må hver organisasjon og kirkesamfunn få tid og rom til å samtale om situasjonen i sine ledergrupper, styrer og rådsorgan. For ImF sin del vil det bli avholdt tre styremøter og et rådsmøte før Kirkemøtet 2016, og det er viktig at våre råd har best mulig basis.

For det andre mener jeg det ligger et ansvar på organisasjoner, kirkesamfunn og andre grupperinger at vi i denne tid fører samtaler oss i mellom. Fra vår synsvinkel viser vår flora av organisasjoner og kirkesamfunn at det er bredde og mangfold i de ulike kallsoppdrag som finnes blant kristenfolket, men utenfra kan en ny kirkesituasjon føre til at det blir enda vanskeligere å se den enhet som eksisterer på Ordets grunn.

LEDER: Bibelversene som ikke kan brukes

Jeg snakker selvsagt ikke i denne sammenheng om fusjoner (om noen skulle lure på det), og ingen av oss har vel nå klare tanker om hva som er ønskelig eller mulig, men jeg mener vi skylder å føre nære samtaler. Det sier seg selv at slike prosesser er tidkrevende, men det er tid som vi er nødt til å bruke.

«Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå», sier vår Herre i Lukas 21:33. Det sier noe om hva framtiden vil bringe, og hvilken grunnvoll som skal holde. Dette skal gi oss hvile og frimodighet på Guds ords vegne. I versene etter formaner Jesus sitt folk om å være på vakt, våke hver tid og stund, og be om kraft.

Det er en oppfordring jeg gjerne vil understreke, og det er viktigere enn noen gang. Selv finner jeg stor styrke og trøst i å være sammen med andre kristne ledere for å be og samtale i denne tid, og vi er takknemlige for all forbønn.