Misjon for en ny generasjon

På Fjellhaug onsdag formiddag fikk forsamlingen et glimt inn i fremtiden da et knippe yngre misjonsledere snakket om hvordan global misjon vil se ut de kommende årene.

Når norske misjonsledere samles til konferanse, er snittalderen som regel over 50 år. Også på årets Link i regi av Norsk råd for misjon og evangelisering var de voksne generasjonene i flertall. Dette er ikke så rart, med tanke på den sterke nedgangen i kristen aktivitet generelt og misjonsengasjement spesielt i løpet av de siste generasjonene.

LES: Ingebjørg (25) bryter barriere på Fjellhaug

Misjon er de brennende hjerters sak, men de brennende hjertene kan nok også bære i seg et snev av hjertesorg når en ser på utsiktene for norsk misjon. På Fjellhaug i går formiddag fikk forsamlingen et glimt inn i fremtiden da et knippe yngre misjonsledere snakket om hvordan global misjon vil se ut de kommende årene.

Strukturene i Misjons-Norge vil antakelig være gjenstand for betydelige endringer i tiden fremover. Organisasjonslojaliteten er vesentlig lavere enn for noen tiår siden. Samfunnet har forandret seg, og slik misjonsorganisasjonene en gang oppstod som radikale motkulturbevegelser, vil fremtidens misjon også måtte ha et annet fotfeste i den samtiden den skal operere i.

Den kanskje mest grunnleggende endringen er at misjonsmarken er alle steder. På bransjetreff som Link til dels er, snakker man gjerne om fortidens misjon som «Vesten til resten». Én grunnleggende erkjennelse i vår tid er at innvandringen både har ført mange kristne til oss, og at den har ført misjonsmarken nærmere oss. En annen erkjennelse er at strukturene i større grad kommer til å overlappe hverandre og være mindre ensartede.

Ruth Skree (35) har vært fellesskapssutvikler i Normisjon og er styremedlem i Norme.

– Jeg tror vi kommer til å se mange modeller eksistere samtidig. Vi skal ikke kimse av at givere er mer kravstore i dag og vil se hva pengene går til. Mye av det er god kvalitetssjekk. Men jeg tror vi kommer til å se mer teltmakere, mer nettverk, og at det lokale eierskapet vokser. På misjonsstatistikken ser vi at Ungdom i Oppdrag og PYM (De norske pinsemenigheters ytremisjon, red. anm.) er de som kommer først etter NLM i antall utsendinger. Disse har løsere nettverk og er organisert på en annen måte, gjerne med små organisasjoner, basert på én nød, ett land, ett behov, og med én kjernegivertropp som står tett på, sa Skree.

LES OGSÅ: Nei til moské - ja til kristne leirsteder

Karl-Johan Kjøde (30) jobber i dag som bibelskolelærer i Grimstad, men begynner fra nyttår som generalsekretær i Laget. Han har ordet i sin makt, og vil nok gjøre seg bemerket med klar tale. I går benyttet han anledningen til å ta et tydelig oppgjør med norsk materialisme.

– Vi kjenner Jesu møte med den rike unge mannen. Problemet hans var at han eide svært mye. Dette er oss. Her sitter vi, verdens rikeste mennesker, vi eier så det holder. Det er mange velsignelser med den sosialdemokratiske modellen, men det følger en forbannelse med den tryggheten vi orienterer oss mot, med statssentrerte velferdsordninger eller privat økonomi, i stedet for å sikre oss i Jesus Kristus. Derunder vår åndelige krise, derunder mangel på misjonærer. Jeg har ikke så sterke meninger om hvordan det skal organiseres, men skal vi snakke sant om problemet i verdens rikeste land, må vi våge å si dette.

– Jeg er glad for å se ungdommer som er så radikale at de snakker med sine foreldre om det der: Hva er det du bruker tiden din på? Trenger du å gjøre noen endringer? la Skree til.

Britt-Solveig Spilde (30) jobber i Ungdom i Oppdrag, hvor hun blant annet leder virksomhetsgrenen Mission Europe.

– Hvis vi skal gjøre jobben vår som ledere for neste generasjon, trenger vi kanskje ikke først og fremst å sørge for at det er veldig gode systemer som passer på dem hele tiden, men heller å se dem i øynene og si: La oss legge ned livet vårt for Jesus og ta den risikoen det er. Så blir vi kirke, og får trøkket opp både hjemme og ute.

Stig Sunde (35) var i flere år sentral i Impuls-bevegelsen som har sitt utgangspunkt i IMI-kirken. Nå leder han NMS U, og er dermed i nærkontakt med den av de tradisjonelle misjonsorganisasjonene som trolig i aller størst grad står overfor betydelige generasjonsutfordringer.

– Jeg er positiv til misjonens fremtid, men jeg tror endringsviljen må være til stede, sa han i går. Både han og flere andre i panelet snakket om hvor viktig det er med lokal forankring for misjonsengasjement. Dette har vært et kjennetegn ved de tradisjonelle misjonsforeningene, men den lokale tilknytningen kan bli utfordret av sentraliseringstendenser, ikke minst forårsaket av nedskjæringer.