Bibelen forbyr ikke mer kunnskap om konspirasjonsteorier

Hoves kritikk underkommuniserer hvor potensielt farlige konspirasjonsteorier er.

Odd Sverre Hoves kritikk 13.4. av min kronikk 26.3. om Skaperkrafts notat «Konspirasjonsteorier i kristne miljøer» bekrefter at kristne trenger mer bevissthet og kunnskap om dette.

I alle samfunn er det usunne ting som må møtes med kritikk. Men nettopp fordi vi trenger å utfordre, bør vi være bekymret for konspirasjonsteorier blant kristne.

Vi trenger kritisk tenkning og opposisjon mot mange slags mentaliteter og ideologier, men dette må testes på kilder og kunnskap. Ikke minst må sunn skepsis også anvendes på konspirasjonsteorier.

Det er viktig å forstå maktesløsheten og uroen over utviklingstrekk som kan føre til slike teorier. I et kristent perspektiv må vi både søke å forstå dette og vurdere forholdet til sannheten.

For slike teorier fornekter fakta og sprer beviselige usannheter. Det blir ikke bedre når de forsterker mistenksomhet og fiendebilder.

Hoves kritikk underkommuniserer hvor potensielt farlige konspirasjonsteorier er. Det er avgjørende viktig å ta dem på alvor og problematisere dem, også i lys av kristen etikk.

Nettopp derfor skrev jeg et 40 siders notat om slike teorier i kristne miljøer. Som Hove antyder, var kronikken et resymé av notatet, men dessverre lot det seg langt fra å gjøre å ta med alle poenger.

Muligens er det grunnen til at Hove misforstår meg flere steder. Den første er at jeg «logisk sett» må mene at «det ikke fins konspirasjoner», siden jeg kritiserer konspirasjonsteorier.

Imidlertid er jeg fullt klar over at historien er full av sammensvergelser. Det er til og med normalt - og kan være nyttig - å tro at de finnes.

Skal jeg fungere i et samfunn, er det viktig å se at ulike politiske og økonomiske interesser kan stå i motsetning til mine. Jeg må samarbeide og forstå at andre kan samarbeide mot mine interesser.

Den andre misforståelsen er ordet «konspirasjonsteori». I tråd med sedvane bruker jeg dette om dårlig begrunnede og svært spekulative teorier om sammensvergelser. Interesserte kan se mer om dette i et annet notat: «Konspirasjonsteorier bygger ikke samfunn».

En tredje misforståelse er basert på min formulering om at kristen tro ikke er konspirasjonstro. Denne fører både til Hoves overskrift «Forbyr Bibelen konspirasjonsteorier?» og at «påstanden er problematisk når en sammenligner den med Bibelen».

Forhåpentligvis kan det oppklare at bakgrunnen var å understreke at kristen tro bygger på troen på Jesus, ikke på konspirasjoner.

Den var også påvirket av at redaktøren i forskning.no hevdet at religion er lik konspirasjonstro, noe jeg nettopp hadde svart på i Aftenposten og har et delkapittel om i notatet. Selvsagt er det ikke noe forbud i Bibelen mot å tro på konspirasjoner.

Hove skal ha takk for å tilkjenne meg et ønske om å være til hjelp med «utvilsomt god intensjon». Det er ikke vanskelig å gjengjelde dette. Vi er enige om å fremme bibelsk tro.

Ja, vi bør ikke undervurdere denne verdens ånd, og hvor mye vi er påvirket av tidsånden. Vi trenger det Hove kaller «vaktsom tidsånd-skepsis», også mot totalitære trekk.

Samtidig er det grunn til å være vaktsom også overfor påstander om Antikrist etter over tusen års feiltolkninger. Vi gjør klokt i å være skeptiske til konspirasjonstro, selv om den begrunnes i bibeltroskap.

Det blir fort en usunn hersketeknikk som ikke åpner for kritisk refleksjon og etterprøving.

Som Hove sier, er det ingen grunn til å «hylle globalistiske superstat-ideologier». Kanskje er vi likevel uenige i hva Paulus kan mene med at «Gud fastsetter tider og bestemmer grenser mellom bostedene deres».

Selv om småkongene hadde satt pris på det, er det rart å tenke teologisk om Hårfagreættens samling av Norge. Bibelen har lite å si om Kalmarunionen eller tapet av Jämtland og Härjedalen.

Vi bør alltid være på vakt mot grunnleggende usunne forhold, enten de skyldes at noen har snakket sammen eller ei. Dette samme gjelder for dårlig begrunnede og svært spekulative teorier.

Konspirasjonsteorier ødelegger samfunn og fellesskap, og gir ingen troverdighet i samfunnsdebatten.