Jeg vil også være bibeltro

Olav H. Kydland mener tydeligvis at vi som er positive til kvinnelige pastorer, kan ikke være bibeltro.

Han oppgir flere grunner for det:

1. Ikke noe sted i Bibelen leser vi om at hyrde/forstander, eldste eller lærefunksjonen er tillatt å inneha for kvinner, sier han.

Nå er det en god regel i logikken at man kan ikke slutte noe konkret fra ting som ikke er nevnt. Det står aldri at Jesus lo, men dermed kan man ikke påstå at han aldri gjorde det. Han lo sikkert så ofte at det var ikke noe å skrive om.

I Romerbrevet kapittel 16 hilser Paulus til 28 personer, av dem er ni kvinner, blant annet Junia, som hadde et godt navn blant apostlene. «Apostel» betyr utsending. Begrepet ble primært brukt om de 12 som Jesus valgte ut og Paulus, men det brukes også i videre betydning om misjonærer.

For eksempel kalles Epafroditus «utsending» (gresk: apóstolos) til menigheten i Filippi. Fil 2,25. Paulus kaller disse kvinnene som var med i misjonsarbeidet for «medarbeidere.»

De var altså med i hans misjonsteam. Her i dette kapittelet hilser han også til Priska og Akvilas, mine medarbeidere i Kristi Jesu tjeneste. Rom 16,3. Paulus nevner også Priska før mannen i sin avskjedshilsen i Andre Timoteus brev, kap. 4,19. Kvinnene Evodia og Syntyke hadde også kjempet sammen med Paulus for evangeliet. Fil 4,2.

Det er uvanlig at kvinnen Priska nevnes først. Vanligvis var det mannen som ble det. Årsaken er nok at hun spilte en viktigere rolle i menigheten enn mannen.

Hun nevnes også foran Akvilas i Apostlenes gjerninger, der det fortelles at hun og mannen underviste Apollos grundigere om Herrens vei.

Apollos var så visst ingen amatørpredikant. Men da Priska og Akvilas fikk høre ham tale i synagogen, skjønte de at han trengte mer undervisning.

Priska og Akvilas synes dessuten å ha vært ledere for en husmenighet i Roma: Hils også menigheten som samles hjemme hos dem. Rom 16,5. Vi finner også andre kvinner som åpnet sine hjem for husmenigheten.

Nevnes kan bl. a. Lydia, Apg 16.14 ff og Nymfa, Kol 4,15. Hvorvidt de også var ledere for disse husmenighetene, sies det ikke noe om, men det er nærliggende å anta det.

2. Videre mener Kydland at forbudet mot kvinnelige prester er begrunnet i skapelsen. Det har jeg vanskelig for å se. Gud skapte mennesket som mann og kvinne og ga dem samme forvalteroppdrag.

Det var syndefallet som førte til at mannen skulle råde over kvinnen. Men ved Åndens sendelse pinsedag gjenopprettes følgene av fallet. Nå stilles menn og kvinner likt til å utøve sine nådegaver.

3. Kydland henviser også til et Herrens bud i 1 Kor 14 om at kvinnene skal tie i forsamlingen og tolker det til å gjelde hyrde- og læreansvar. Det er en meget søkt tolkning.

Her finnes mange andre tolkninger, men mest sannsynlig forbyr Paulus her kvinnene å ta del i læresamtalen som mennene hadde i gudstjenesten. Det var usømmelig på den tiden. Ville de lære noe, fikk de heller spørre sine menn hjemme, sier han.

Et annet spørsmål er om henvisningen til Herrens bud bare gjelder tiepåbudet eller hele undervisningen i 1 Kor 11-14 om når menigheten samles. Det står nemlig ikke «et» Herrens bud på grunnteksten. Flere håndskrifter har også «bud» i flertall. Det finnes forresten flere bud fra Herren som er tidsbestemte.

Det gjelder ikke minst i Det gamle testamentet, men også Åndens beslutning etter apostelmøtet var tidsbegrenset til å gjelde menighetene i Syria og Kilikia.

4. Til slutt henviser Kydland til en rekke kjente professorer og biskoper på 1950- og 60- tallet. Ja, men visste de det vi vet i dag om gnostisismens innflytelse i bl.a. Efesos?

Gnostikerne lærte at Eva ble skapt først, at det fantes mange mellommenn mellom Gud og mennesket. En asketisk retning forbød kvinner å gifte seg.

Derfor må Paulus sette disse vranglærene på plass: Han poengterer at Adam ble skapt først, at det er bare én mellommann mellom Gud og mennesker, og lover at kvinnen skal bli berget gjennom barnefødselen.

Å gjøre dette ene bibelverset som forbyr kvinner å opptre som lærere til tolkningsnøkkel, strider etter min mening mot bibelens samlede budskap om kvinner.

Det finnes dessuten flere dyktige, konservative teologer som mener at kvinner kan opptre som hyrder og lærere: dr. philos Olav Valen-Sendstad, professorene Ole Øystese, Hans Kvalbein, Karl Olav Sannes, Kjell Olav Sandnes, Oskar Skarsaune m.fl.

Når vi dessuten ser på hvordan Gud har brukt kvinner opp gjennom hele historien og i dag over hele verden, så er det høyst underlig at de har handlet i strid med Guds vilje.

Jeg har nylig skrevet en bok Her er ikke mann og kvinne, der jeg mye mer grundig drøfter disse spørsmålene. Dessverre har jeg møtt kvinneprestmotstandere som ikke vil lese denne boken.