Bibelen og kvinnelige pastorer
Det blir ikke ro om ordningen med kvinnelige prester så lenge det finnes bibeltro kristne som holder fast på Skriftens inspirerte og ufeilbarlige ord.
For ikke noe sted i Bibelen leser vi om at hyrde/forstander, eldste eller lærefunksjonen i forsamlingen, er tillatt å inneha for kvinner. Det er begrunnet ut fra skapelse, syndefall, forløsning og et Herrens bud (1 Tim 2,11 ff; Ef 5,22 ff; 1 Kor 14,34 ff).
En sak som er begrunnet i skapelse, syndefall, forløsning og et Herrens bud, kan ikke være tidsbetinget. Hvem har for eksempel fått mandat til å oppheve et Herrens bud? Nei, det er gyldig så lenge denne tidshusholdningen varer.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I Bispemøtets uttalelse av 16.10. 2020 om ordinasjon og samarbeidsnekt hevdes det at prestetjenesten i Dnk er åpen for både for menn og kvinner. Hovedprinsippet er at alle skal samarbeide med hverandre.
Følgelig har ikke Dnk bruk for teologer som er samvittighetsbundet av Guds ord og ikke kan godta det. Hvis de ikke vil samarbeide med kvinnelige prester, vil ikke biskopene foreta ordinasjon av dem.
Følgelig vil mange bibeltro teologer bli utelatt fra Dnk, mens liberale prester, som gjerne fornekter sentrale læresetninger i Bibelen, får virke i den.
Thoralf Gilbrant skrev i sin tid: «Liberale teologer og feminister har som mål å drive konservative prester ut av prekestolen, og dersom dette lykkes, vil saltet være borte i kirkens forkynnelse. Kvinneprestsaken kan komme til å utvikle seg til en katastrofe.»
Det er tankevekkende og lærerikt å lese hva noen tidligere teologiske professorer og dosenter i Sverige og norske biskoper har uttalt seg om kvinnelige prester.
I 1951 kom det en felleserklæring fra syv framstående svenske nytestamentlige eksegeter med Antom Fridrichsen og Hugo Odeberg i spissen:
«Undertegnede professorer og docenter i Det nye testamentes eksegetikk ved begge rikes universiteter, erklærer herved som vår bestemte og på nøyaktig forskning hvilende mening, at en innføring av såkalte kvinnelige prester i kirken er uforenlig med nytestamentlig anskuelse og skulle innebære et avvik fra troskapen mot Den hellige skrift. Både Jesu valg av apostler og Paulus’ ord om kvinnens stilling i forsamlingen har prinsipielt innhold og er uberoende av tidsbetingede forhold og oppfatninger.»
Da Ingrid Bjerkås ble ordinert til prest i Dnk av biskop Schjelderup, utløste det sterke protester fra kirkelig hold. Før ordinasjonen sendte seks av Dnks ni biskoper ut en erklæring i anledning regjeringen hadde gitt ordinasjonsløyve til en kvinnelig teolog.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Erklæringen har seks punkt, men her siteres punkt 1 og 4: «Vi finner det umulig å forene kvinnelig prestetjeneste med det nye testamentes grunnholdning og med direkte utsagn. Det avviser kvinnens adgang til hyrde- og lærerembetet og begrunner det prinsipielt med å henvise til Guds skaperordning og til Herrens eget bud. Dermed kjenner vi oss bundet av det Guds ord som vi i all vår tjeneste har forpliktet oss på.»
«Likesom biskopene i denne situasjon må heve sin rett til å handle i samsvar med sin samvittighet, bundet av Guds ord – også når dette fører til konflikt med statlige og statskirkelige ytre bestemmelser – slik må de hevde retten for alle prester og menighetslemmer i tilsvarende situasjon til å følge sitt syn og sin samvittighet i full frihet og uten å bebreides for det.»
Erklæringen er underskrevet av: Johannes Smemo, Hans E. Wisløff, Bjarne Skard, Fridtjof Birkeli, Ragnvald Indrebø og Kåre Støylen.
For dem var det umulig å forene kvinnelig prestetjeneste med Det nye testamente. Dette begrunnet de prinsipielt med å henvise til Guds skaperordning og Herrens eget bud. Disse biskoper kjente seg bundet av Guds ord som de i deres tjeneste hadde forpliktet seg på, mens dagens biskoper lar seg lede av tidsåndens ubibelske syn.
Derfor når dagens biskoper sier ja til kvinnelige prester, må det bety at de ikke kjenner seg bundet av Guds ord, verken av Guds skaperordning eller av et Herrens bud, i dette spørsmålet.
I dag hadde det ikke vært plass for de tidligere biskoper i Dnk siden de ikke ville kompromisse seg og godta kvinnelige prester.
Det er tankevekkende å reflektere over at dagens Dnk heller ikke hadde hatt plass for Martin Luther, heller ikke for apostlene – og slettes ikke for Paulus og for Guds sønn, Jesus Kristus, i sin tjeneste.
