Fagsjekk av geologi, ikke av leserinnlegg

Fagsjekk har sjekket geologi i en lærebok, ikke geologihistorie i et leserinnlegg.

Catherine Olaussens innlegg 17.11. gjør det vanskelig å forstå annet enn at vi snakker forbi hverandre.

Jeg skrev at «Fagrådet til fagsjekk.no er blitt kritisert for å stille seg bak Karsten Eigs grundige artikkel om sviktende faglighet når boken «Guds verden» hevder at det er geologisk støtte for at jorden kun er noen tusen år gammel. Det sier mye at kritikken så langt ikke har berørt en eneste geologisk detalj, kun Eigs livssyn».

Til dette svarer Olaussen at «Fagsjekks redaktør Bjørn Are Davidsen sa videre 12. november at Skapers kritikk så langt ikke har berørt en eneste geologisk detalj. Men det er utgangspunktet som gjelder; rådet hadde bare én geologisk detalj og den ble berørt av meg (styremedlem av Skaper), 10. november».

Mens jeg altså som sitert over viste til en dybdeartikkel på over 6.000 ord, ikke til et leserinnlegg. Det sier fortsatt mye at verken Olaussen eller andre i Skaper har berørt en eneste geologisk detalj i den.

Den «geologiske detaljen» som Olaussen selv tok opp, handlet ikke om geologi, men om hvem som mente hva om syndfloden når på 1700-1800-tallet. Det spiller ingen rolle for geologikritikken av «Guds verden» om Fagrådet eventuelt var upresise der.

Når jeg nevnte at en såpass toneangivende geolog som Buckland var kristen, var det fordi han så vidt jeg forstår i starten var «ideologisk» opptatt av å få geologien til å stemme med syndfloden (og altså ikke av å avvise den), men måtte vedgå at geologien ikke gjorde det, selv om han ønsket noe annet.

Når det ellers gjelder geologifagets historie, har jeg selvsagt lest Rossetters avhandling om Burnet som Olaussen referer til. Ja, det fantes kristne tenkere på 1600-tallet som så vitenskapelige grunner (ikke ideologiske) til å avvise en verdensvid flom.

Slik Rossetter forklarer skyldtes dette at «protestanter insisterte på å forklare flommen ved naturlige prosesser».

Når de ikke klarte dette (blant annet fordi det krevdes for mye vann å dekke alle fjell) hadde «flere tenkere konkludert med at flommen ikke var verdensvid» (side 26).

Thomas Burnet (1635-1715) mente likevel å ha støtte av geologien. Flommen kunne dekke selv de høyeste fjell fordi det ikke var noen fjell. Disse oppstod etterpå, når jordskorpen tørket og sprakk opp.

Det stemmer ikke at han «på 1600-tallet møtte sterk kritikk nettopp fordi han skrev om en stor og verdensvid flom som skapte dagens fjell». Rossetter siterer John Keills oppsummering i 1698 på av kritikken (side 196) var den ikke «nettopp fordi» dette.

Den kom i stedet dels fordi Burnet avviste detaljer i Første Mosebok (disse kritikerne støttet en storflom), dels fordi han hadde vitenskapelige feil (spesielt bruken av Descartes’ virvelteorier).

Kritikken var altså ikke på grunn av en tro på en storflom eller at fjell kom etterpå, men fordi hans naturlige forklaringer ikke holdt mål.

Noen avviste en slik flom, men det var ikke normen. Betydelige kritikere som Keill la vekt på at den var verdensvid, men ikke hadde naturlige forklaringer.

Den var rett og slett et mirakel. Historiske detaljer her kan selvsagt diskuteres videre, men det er en avsporing. Fagsjekk har sjekket geologi i en lærebok, ikke geologihistorie i et leserinnlegg.