SKAPELSEN: Jeg synes skapelsesberetningen i Bibelen er genial slik den står. Den er skrevet i en form som er umiddelbart forståelig på tvers av kulturer og vekslende tider. Hadde den vært skrevet med vår tids vitenskapelige begreper, ville den vært uforståelig i fortiden og utdatert i fremtiden, skriver Jon Kvalbein.

Guds skapelse og jordens alder

Å fornekte Guds eksistens fordi man ikke finner ham der, er like meningsløst som å fornekte at billedhoggeren eksisterer fordi man ikke finner ham i kunstverket.

«Jeg tror Gud skapte jorden og universet og det på seks dager av samme lengde som våre dager og det for 6000 år siden», skriver Olav Bergene Holmi Dagen 19. oktober.

Han spør meg hvor grensen går mellom Bibelens ord som skal forstås slik det står og det som må lese med forskerens briller?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Et omfattende svar på dette kan ikke gis i en avisartikkel. Jeg tror at Bibelen er Guds ord og en usvikelig autoritet i alle spørsmål som gjelder tro, lære og liv. Bibelen åpenbarer at Gud er universets og jordens skaper.

Helt fra skapelsen gav Gud mennesket et kulturoppdrag: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden, legg den under dere.»

Det utfordrer oss: Undersøk naturen! Avdekk naturens lover! Bruk naturen til menneskets beste! Vern om skaperverket! Det Gud har skapt, er det verd å vite noe om.

Den naturen som forskere undersøker, er Guds skaperverk. Sann naturvitenskap kan derfor i utgangspunktet ikke finne annet enn det som Gud har skapt. Men Gud selv er ikke en del av skaperverket.

Å fornekte Guds eksistens fordi man ikke finner ham der, er like meningsløst som å fornekte at billedhoggeren eksisterer fordi man ikke finner ham i kunstverket. Men Guds skaperverk er synlig. Det forteller oss noe om Gud.

At hele skapelsesprosessen tok seks alminnelige dager for ca 6 000 år siden er et urokkelig lærepunkt blant adventister og i Jehovas Vitner. I USA er denne tenkningen utbredt også i store kirkesamfunn.

En årsak til dette kan være at den irske biskop James Ussher i 1650 brukte Bibelens ættetavler til å beregne at skapelsen startet 23. oktober i år 4004 før Kristi fødsel.

Dette ble i 1701 trykt inn i den prestisjefulle anglikanske King James-oversettelsen av Bibelen. Ung-jord-tenkningen fikk deretter vid utbredelse i den anglikanske verden. I Norge har den vunnet noe innpass i enkelte lavkirkelige miljøer.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Men i vårt land har bibeltro teologer stort sett avvist en slik tenkning. Det gjelder for eksempel Sigurd Odland, Ole Hallesby, Ivar P. Seierstad, Carl Fr. Wisløff, Øivind Andersen, Leif Michelsen og Aksel Valen-Sendstad.

Deres teologi viser at dette synet meget godt lar seg kombinere med troen på syndefallet, jomfrufødselen, underberetningene, Jesu stedfortredende død og oppstandelse, Guds dom, fortapelsen og den evige salighet i Guds rike.

Ulike vitenskaper som astronomi, geologi, geografi, fysikk og biologi viser at jorda er mye eldre enn 6000 år. Jeg vil ikke bruke spalteplass til å dokumentere dette.

Dag Risdal drev paleontologisk forskning før han ble bibellærer. Han var kritisk til evolusjonslæren. Men han var aldri i tvil om at de fossilene han studerte, hadde levd for millioner av år siden.

Gud lurer oss ikke ved å putte gamle fossiler inn i en ung jord. Selv tok jeg hovedfag i fysikk med radioaktiv stråling som spesialområde. Radioaktive dateringer bekrefter at jorden er meget gammel.

Jeg synes skapelsesberetningen i Bibelen er genial slik den står. Den er skrevet i en form som er umiddelbart forståelig på tvers av kulturer og vekslende tider.

Hadde den vært skrevet med vår tids vitenskapelige begreper, ville den vært uforståelig i fortiden og utdatert i fremtiden. Den er ingen journalistisk reportasje, men en trostyrkende presentasjon av den Skaper vi vitner om i kirkens trosbekjennelse.

De som krever at alle må tro at jorda er 6000 år for å være en bibeltro kristen, kan støte mennesker bort fra Kristus på falskt grunnlag. I dag står den teologiske kampen om viktige spørsmål som dreier seg om evig frelse eller fortapelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Vi bør tenke over hvilke saker det er viktig å bruke tid og krefter på.