Hvor går grensen?

Hvor går grensen mellom Bibelens ord som skal forstås slik det står og det som må leses med forskerens briller?

En rekke professorer, høyskolelektorer og forskere går i en artikkel i Dagen indirekte ut mot Andreas Årikstad sin bok «Guds Verden». I samme avis går Axel Saxe imot det mellomstandpunkt som Espen Ottosen søker å innta hva angår Bibelens beretning om jordens tilblivelse. Med forbehold om at jeg husker feil, så mener jeg at også Jon Kvalbein stiller seg tvilende til at jordens alder er cirka 6000 år.

Når jeg ser meg rundt i vårt land med fjell og daler, blomster og trær, fugler og dyr og løfter jeg blikket og ser stjernene, månen og solen, som også Gud har skapt, må jeg si som salmisten: «Hva er da et menneske at du kommer han i hu» Salme 8,5.

Vel har jeg hverken studert geologi eller teologi og kan trolig bli oppfattet både som enfoldig og enkel, men kan noen virkelig mene at all den flotte naturen har blitt til av seg selv?

Ifølge Bibelen ble det skapt av Gud i løpet av dette univers fem første dager. Jeg tillater meg derfor å spørre de som tar avstand fra Årikstad tro og forståelse av 1. Mos. 1 og 2, med å spørre hva skal jeg tro om: 1. Syndefloden. 2. Moses ledelse av folket gjennom Sivhavet. 3. Elias sin gjerning ved Jordan og hans himmelfart. 4. Daniels venners opphold i ildovnen. 5. Solen som sto stille i Gibeon. 6. Profeten Jonas sine tre døgn i hvalfiskens buk. 7. Jomfrufødselen. 8. Jesu oppvekkelse av Lasarus. 9. Jesu øvrige undere. 10. Var Jesu soningsdød kun av symbolsk art. 11. Hva med Jesu oppstandelse og himmelfart. 12. Hva med Jesu ord om å komme igjen.

For meg blir det svært problematisk når jeg i disse dager får tiggerbrev fra NLA samtidig som sentrale lærere på denne skolen og en rekke andre skoler og institusjoner, stiftet av bibeltro misjonsledere for å utruste troende unge mennesker til bedre å møte tidsånden i en etterkristen tid, opplever at det er på de kristne skolene det settes størst spørsmålstegn ved grunnleggende bibelske sannheter.

Derfor spør jeg: Hvordan skal jeg forholde meg til dette lille utvalg av Bibelens mange under og løfter? Hva tilsier at disse er mer troverdige enn skapelsesberetningen? Eller er Bibelen en samling av myter og sagn, og kristen tro kun en isme?

Med min enkle forstand er det uforståelig at jorden og universet kan ha blitt til ved et Big Bang er blitt til av seg for 10–15 milliarder år siden.

Jeg tror Gud skapte jorden og universet og det på seks dager av samme lengde som våre dager og det for 6000 år siden. Derfor fryder jeg meg over å lese skapelsesberetningen i Ordspråkene 8 og de øvrige undere som Bibelen forteller om.

Med dette utfordrer jeg min gode venn, Jon Kvalbein og/eller Espen Ottosen, til å svare på hvorfor Bibelens skapelsesberetning må leses og forstås i lys av forskningen, mens det øvrige skal vi ikke sette spørsmålstegn ved. Med andre ord: Hvor går grensen mellom Bibelens ord som skal forstås slik det står og det som må leses med forskerens briller?