Paulus og kvinners tjeneste

Jeg håper at det skal være et mål å granske alt Guds ord, bøye ser for det,

Dagengir 24.09 Torbjørg Oline Nyli «beste plassering» til en artikkel der hun, så vidt jeg forstår, anvender Galaterne 3,28 som begrunnelse for kvinners pastortjeneste.

Flere har brukt dette Bibelstedet slik. Jeg er riktignok mann, men det må vel likevel være lov å spørre hvordan en begrunner at denne bruken av dette Skriftstedet er riktig?

Jeg har slått opp i Bibelkommentarene «Gullgruben» av C Asshenfeldt Hansen, «Norsk Studiebibel» v T. Gilbrant, «Bibelen Ressurs» v Kvalbein og Kråkenes og «Forklaringer til Det nye testamente» av Bo Giertz.

De er samstemte om at Gal.3,28, og avsnittet dette står i, gjelder «utfrielsen i Kristus».

Bo Giertz utdyper: «Når det gjelder frelsen, retten til å være Guds barn, er menn og kvinner – og barn! - fullstendig likestilt. Det betyr ikke at den ulikhet som Gud har skapt da han «skapte dem til mann og kvinne» skal være opphevet.»

Det er litt trist at i drøftingen av kvinners tjeneste ser det ut til at man lett havner i den ene eller den andre grøfta. Vi burde være flinkere til å oppmuntre kvinner til å gå inn også i de tjenestene som har med forkynnelse å gjøre.

Bibelen har eksempler på slike tjenester. 2.Mos.15,20 nevner profetinnen Mirjam, Arons søster, Dom.4,4: Debora, en profetinne, 2.Kg.22,14: profetinnen Hulda, Luk 2,36: profetinnen Anna, Fanuels datter. Og i Joel 3,1 står det: «Og deretter skal det skje at jeg vil utgyde min Ånd over alt kjød. Deres sønner og døtre skal tale profetiske ord.»

Paulus konstaterer også at kvinner «ber eller taler profetisk» 1.Kor 11,5. Ingen av disse Skriftstedene sier noe om at kvinners profetiske opptreden ikke skulle skje i forsamlinger.

Norsk misjonshistorie bevitner også at Gud kalte (kanskje flest) kvinner som sendebud. Marie Monsen og Annie Skau ruver blant de fremste – dog uten pastortittel.

Nylis hovedanliggende er vel å fastslå at Misjonskirkens praksis med å ha kvinnelige pastorer viser at dette ikke har medført liberalisering på andre områder. Jeg håper det ikke skal forstås som et generelt forsvar for å se bort fra enkeltheter i Guds Ord.

Jeg håper også at det skal være et mål å granske alt Guds ord, bøye ser for det, og innrette seg etter det. Om det er vårt ståsted, kan vi vel neppe tro at det å se bort fra deler av det kan føre til større velsignelse og framgang for Guds rike enn å holde fast ved alt - også det som ikke er tidsriktig og strir mot vår tanke?

I denne konkrete saken blir da spørsmålet om det å se helt bort fra Guds ords Hodestruktur gagner Guds Rike mer enn å ta den på alvor?

Hodestrukturen beskrives f.eks. i 1.Kor.11,3: «Kristus er enhver manns hode, og mannen er kvinnens hode, men Gud er Kristi hode.» Noe lignende står i Ef.5,23: «For mannen er kvinnens hode, likesom Kristus er menighetens hode – han som er sitt legemes frelser.»

Hvis vi er enig om en målsetting om å ta alt Guds Ord på alvor, undres jeg på hvordan Nyli og hennes meningsfeller forklarer at disse og andre ord av Paulus som i tillegg skisserer at en overordnet lære- og hyrdefunksjon er forbeholdt menn, ikke er nevneverdige, men trumfes av Paulus’ ord i Gal. 3,28?