| I fokus
De hemmelige tekstene
KONTEKST: Det blir straks mer problematisk når avvisningen av bibelbaserte lærestandpunkt også anvendes på Det nye testamente, skriver Knut Alfsvåg.
Kirkelige lærestandpunkt skal være basert på en naturlig, kontekstbevisst lesning av de mest relevante bibeltekstene. Dette prinsippet ligger til grunn for både de oldkirkelige og de lutherske bekjennelser, og det styrer også kirkens klassiske liturgier.
Den romersk-katolske kirke kvittet seg med dette prinsippet i senmiddelalderen og bekreftet denne avvisningen på konsilet i Trent på 1500-tallet. Men det har aldri blitt helt borte, og i deler av Den romersk-katolske kirke står det sterkere i dag enn det gjorde for noen hundre år siden.
I protestantismen har kravet om bibelbegrunnelse av alle lærestandpunkt vært omstridt siden 1700-tallet. De som mener kirken skal forkaste dette prinsippet, viser gjerne til to begrunnelser. Dels hevder man at lærestandpunkt som kan oppfattes som sårende, må bort. Hvordan denne konklusjonen er begrunnet, kan variere noe, men standpunktet har uansett lite med Bibelen eller kirkens trosbekjennelser å gjøre. Der finner man ikke en slik tanke.
