«Da Jesus flyttet inn i nabolaget»

Tenk om det hadde blitt tittelen på en bok som utgis i 2035. En bok der en nordmann beskriver hvordan en gjeng kristne flyttet inn i hennes nabolag i 2022. Hvordan det snudde opp ned på livet.

Jesus ble menneske og flyttet inn i nabolaget (Joh 1,14 – The Message). Det er det vi feirer på julaften. Gud kom nær, så nær at mennesker kunne ta på, se, høre, kjenne.

Hva ville skjedd om en gjeng kristne flyttet inn i ditt nabolag? Med en bevissthet om at de gjorde det for å representere Jesus? Være hans forlengede armer og bein, ører og munn.

Hvordan ville det se ut? Hvordan ville de levd? Ville de spist sammen? Hatt åpne dører for naboene? Ville de bedt og lovsunget sammen? Bakt kake og gitt den til naboen? Ville de båret hverandres byrder? Ville de invitert nabolaget på alphakurs hjemme hos seg?

Det vakre er at det garantert ville sett ulikt ut i mitt og ditt nabolag. Fordi Jesus møter mennesker der de er.

Om en gjeng kristne hadde gjort noe slikt, ville det faktisk vært Jesus som flyttet inn. Vi er hans kropp, og han er hodet på kroppen. «Når to eller tre er samlet i mitt navn, er jeg der.» Vi er et tempel for Den Hellige Ånd.

For to uker siden var jeg i Tsjekkia. I samtale og bønn med lederne i den lutherske kirken, undret vi oss over hvordan alle bydelene, alle nabolagene uten et kristent nærvær, kan få nettopp det.

Svaret er at noen må flytte. Svaret er også at noen forstår hvem de er, og begynner å leve som det – slik at Jesus får flytte inn i nabolaget de allerede bor i.

Og det som gjelder i Tsjekkia, gjelder i Norge også. Det er ikke like mange nabolag og bygder uten kristne, men vi har noen vi og. Sjansen for at de som bor der setter seg i bilen og kjører til nærmeste menighet, er liten. Men hva om noen flyttet inn ved siden av dem?

Vi verdens lys. Vi ambassadører/utsendinger for Jesus. Vi hans kropp.

Misjon er ikke først og fremst en aktivitet. Ikke først og fremst noe vi gjør. Det begynner med at vi tar inn over oss hva vi er, hva vi er satt til å være. Vi er verdens lys. Vi er ambassadører/utsendinger for Jesus. Vi er hans kropp.

Kan det hende at det ikke trengs at en gjeng kristne flytter inn i ditt nabolag? Fordi du allerede bor der. Tenk om en av dine naboer er den som skriver boken med tittelen «Da Jesus flyttet inn i nabolaget»?

Hvordan vil det se ut om du, sammen med de andre kristne i ditt nabolag, tenkte at «denne julen skal Jesus flytte inn i vårt nabolag»? Kanskje skulle dere ikke starte med aktiviteter, men med en samtale og bønnerunde over hvem dere er?

24 kristne organisasjoner og kirker går dette året sammen om å mobilisere til misjon gjennom The Send. Et av fokusområdene er nabolag. Du kommer helt sikkert til å bli utfordret på dette i året som ligger foran. Ta det med deg allerede nå. Hva betyr det for meg? Skal jeg flytte et sted? Trenger jeg å endre tankesettet mitt om hvorfor jeg lever der jeg lever?

Han ga avkall på sitt eget, tok på seg en tjeners skikkelse og ble mennesker lik, sier Paulus i Filipperne 2,7. Jesus ga avkall på alt. Fornedret seg selv. Han gjorde det for oss. Han kom nær, nær midt inn i denne verden, nær midt inn i smerte, midt inn i glede. Jesus tenkte ikke på seg selv først, men på oss.

«'Som Far har sendt meg, sender jeg dere.' Så åndet han på dem og sa: 'Ta imot Den Hellige Ånd'» (Joh 20,21).