Da himmelen gledet seg

Anaton Strand og Helle Anglevik, to forkynnere som reiste for Indremisjonsforbundet, opplevde å stå i flere vekkelser i og etter andre verdenskrig. En slik vekkelse opplevde de i Hordaland. En kveld var det 10 ungdommer som tok imot Jesus under ett møte. 

Da Anaton så alle de ungdommene som knelte ned for Jesus, ble han både glad og redd. Selv var han i 20-årene, og lurte på hvordan det ville gå med alle disse ungdommene.

Hele natten lå han våken og ba til Gud for dem. Han sovnet med bekymringer over hvordan dette ville gå. 

Neste morgen, ved frokostbordet, hørte han en nydelig sang og musikk. Han var veldig musikalsk selv, men dette overgikk alt han hadde hørt før. Han lurte på hvor dette kom fra.

Da hørte han en stemme som sa: – Dette er gleden i himmelen over alle som fikk sitt navn skrevet i «Livets bok» i går. 

Han løftet hodet og lyttet, helt til musikken stilnet. – La meg høre mer, ropte han til Jesus fra sin sjel. Men da kom stemmen igjen: - Nei, du får ikke høre mer før du er fremme. Dette var en opplevelse han fortalte i boken om ham, som heter «Anaton Strand». 

Flere ti år etter dette, reiste han med en ferge. Der kom han i snakk med noen som ble frelst på dette møtet, og de sa: – Vi har alle blitt bevart i troen. Det som skjedde den kvelden, var det Gud som tok seg av. Han har også bevart oss. 

Jeg sier dere: Slik skal det være større glede i himmelen over én synder som omvender seg enn over nittini rettferdige som ikke trenger til omvendelse. Luk 15,7