For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold vi publiserer

☀️ 1 krone for 1 måned Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

Fortsett 👉

| Debatt

Charlie Kirk og propagandaens makt

KLASSISK: Charlie Kirk tilhørte en lang tradisjon av klassisk konservative tenkere som setter individet over kollektivet, frihet over tvang, og ansvar foran offerstatus, skriver innsenderen.
Publisert

VG har publisert en artikkel om Charlie Kirk som fremstiller ham som en ekstremist. Men mye av dette bygger på løsrevne sitater og etiketter i stedet for reell analyse. Resultatet blir en karikatur. For å forstå hvem Kirk var og hva han sto for, må vi se meningene hans i kontekst.

Når Kirk kritiserte borgerrettighetsregimet og «War on Poverty», er det lett å tolke det som at han var mot likestilling. Men det han faktisk kritiserte var utviklingen etter 1960-tallet, der man gikk fra likhet for loven til kvoter, preferanser og et massivt velferdsbyråkrati. Mange økonomer, blant dem Thomas Sowell (en svart amerikaner), har pekt på hvordan disse tiltakene skapte utilsiktede effekter: oppløsning av familien, økt fattigdom over tid, passivisering og utenforskap (jf. The Moynihan Report). 

Kirk står altså i en tradisjon som ikke kritiserer selve borgerrettighetslovens kjerne – men hvordan staten brukte den til å bygge det han mente var en permanent identitetspolitisk maskin. Sowell har også påpekt noe som sjelden nevnes: Borgerrettighetsloven av 1964 var i juridisk forstand unødvendig. Den amerikanske grunnloven hadde allerede – gjennom det 14. grunnlovstillegget – garantert alle borgere «equal protection under the law». Problemet var ikke at rettighetene ikke fantes, men at de ikke ble håndhevet. 

Powered by Labrador CMS