Brutal belgisk påminnelse
Lørdagens terrorangrep i Brussel er en alvorlig tankevekker om jødehatets skremmende realitet i Europa, skriver Dagen på lederplass.
Tre mennesker ble drept og en alvorlig skadet da det ble åpnet ild mot besøkende på det jødiske museet i den belgiske hovedstaden.
Nå haster det at europeiske myndigheter gjør mer for å bekjempe det antisemittiske viruset. Men vi har alle et ansvar for hvilke holdninger til det jødiske folk vi aksepterer og fremmer.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Den ene av de to gjerningsmennene er fortsatt ikke pågrepet idet disse linjene skrives. Ugjerningen må naturligvis etterforskes.
Men det er ikke underlig at den belgiske utenriksministeren Didier Reynders tenker tanken på at det har vært en antisemittisk handling. Tvert imot er det vanskelig å tenke seg noe annet.
To av tre europeiske jøder opplever antisemittisme som et problem, ifølge en undersøkelse i EU-regi som ble publisert i høst.
De spurte oppfatter at antisemittismen kan være motivert av både ekstremistisk islam, venstreradikalisme og høyreradikalisme. Dårlige ideologier kan skille seg fra hverandre på flere felter, men hat mot jøder er et vanlig fellestrekk.
Undersøkelsen ble gjennomført i de åtte landene der 90 prosent av EUs jødiske befolkning bor. Belgia er et av disse. Dette var også et av landene der en høyest andel av jødene har vurdert å emigrere. Hele fire av ti belgiske jøder har vært inne på tanken. Bare i Ungarn og Frankrike var andelen høyere.
Utryggheten gjelder imidlertid ikke bare i EU-land, og heller ikke bare der der den jødiske befolkningen har en viss størrelse.
Angrepet berører også den lille jødiske minoriteten i Norge. Forstander Ervin Kohn i Det Mosaiske Trossamfund i Oslo frykter ifølge VG at det som er skjedd, skal gi ideer og inspirasjon til å angripe jødiske mål også her.
Frykten er ikke ubegrunnet. Natt til 17. september 2006 ble det avfyrt elleve skudd mot synagogen på St. Hanshaugen i Oslo.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Skuddsår kan man lett fjerne fra en fasade, men ikke like lett slette fra sjelen til dem som skuddene var rettet mot. Kohn minner også om at det ikke er lenge siden 22. juli 2011. Nå vet vi alle så altfor godt at Norge ikke er immunt mot terrorangrep.
Vi må alle solidarisere oss med det jødiske folk som fortsatt er utsatt for forfølgelse og overgrep. Det er bare en massalder siden nazistenes brutale forsøk på å få utryddet verdens jøder omsider ble stoppet.
For Europa er det en stor skam at jødene våre fortsatt har saklig grunn til å være engstelige. Den direkte antisemittismen må bekjempes, saklig og bestemt, enten den kommer til uttrykk fra offentlige personer, på internett eller rundt lunsjbordet på arbeidsplassen.
Israels statsminister Benjamin Netanyahu mener angrepet i Belgia er et resultat av «konstante tilskyndelser mot jødene og deres stat».
Han påpeker at baktalelse og løgner mot den israelske staten kan høres på europeisk jord, mens man «systematisk ignorerer de forbrytelser mot menneskeheten og morderiske handlinger som finner sted i vår region». Dessverre må vi medgi at han har et poeng.
Venner av Israel og det jødiske folk bør ikke lettvint ty til beskyldninger om antisemittisme hos dem som kritiserer den jødiske staten.
Men vi må også være på vakt mot argumentasjon som fortier, fordreier eller direkte lyver om Israel. Det kan nære jødehat. Og tragedien i Belgia viser hvor brutale utslag det kan få.
