KrFU-lederen har åpenbart latt seg overbevise av egen retorikk og gjort den til sin egen sannhet. Han mener til og med å ha gjenreist KrFs stolthet gjennom sine konservative og reaksjonære uttalelser og utspill. Nå fremstår partiet mer samlet enn noen gang, uttaler han. Og i tråd med de slitesterke, kristne verdiene. Det er ikke partiet som har forandret seg – det er tiden.
Mener altså da KrFU-lederen – og partiet – at politikk som faktisk gir mindre rom for åpenhet, raushet, mangfoldighet, imøtekommenhet og selvstendige valg er i tråd med de gode verdiene? At det er det som skal til for at partiets ledere og medlemmer skal kjenne på en ny stolthet? Og at samfunnet vil bli bedre – for alle?
