For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

1 måned - 1 krone Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

Fortsett 👉

Kommentar

AUDIENS: Pave Benedikt vinker til folket på Petersplassen under den ukentlige audiensen der i mai 2005.

Benedikt gjorde det legitimt å sitere paven uten å unnskylde seg

Publisert Sist oppdatert

Da pave Frans overtok etter pave Benedikt i 2013, merket man skiftet med en gang. Mediebildet av Frans var langt mer sympatisk. Det samme har vi sett nå i forbindelse med pave emeritus Benedikts bortgang.

NTBs ganske fiendtlige artikkel «Guds rottweiler», pave Benedikt er død», sier sitt om det. Benedikt er det ikke mye positivt å si om. Han var den konservative og harde, Frans den liberale og sympatiske.

Men for troende kristne, også i Norge, representerte pave Benedikts bispegjerning et viktig skifte i positiv retning. For å forstå sammenhengen må vi da minne om de sterke anti-katolske refleksene som har eksistert i norsk kristenhet, ja, i det norske samfunnet som sådan, siden den protestantiske reformasjonen på 1500-tallet. Vi skal ikke langt tilbake i tid før katolikker i Norge gikk til messe med den selvforståelsen at de egentlig ikke var ønsket her i landet.

Powered by Labrador CMS