Et abonnement gir tilgang til alt innhold vi publiserer

BLACK WEEK 10 uker for 10 kroner Du kan betale med vipps

Er du under 30? Bestill tilbudet med UNG her

Er du allerede abonnent?

Fortsett 👉

Kommentar

AUDIENS: Pave Benedikt vinker til folket på Petersplassen under den ukentlige audiensen der i mai 2005.

Benedikt gjorde det legitimt å sitere paven uten å unnskylde seg

Publisert Sist oppdatert

Da pave Frans overtok etter pave Benedikt i 2013, merket man skiftet med en gang. Mediebildet av Frans var langt mer sympatisk. Det samme har vi sett nå i forbindelse med pave emeritus Benedikts bortgang.

NTBs ganske fiendtlige artikkel «Guds rottweiler», pave Benedikt er død», sier sitt om det. Benedikt er det ikke mye positivt å si om. Han var den konservative og harde, Frans den liberale og sympatiske.

Men for troende kristne, også i Norge, representerte pave Benedikts bispegjerning et viktig skifte i positiv retning. For å forstå sammenhengen må vi da minne om de sterke anti-katolske refleksene som har eksistert i norsk kristenhet, ja, i det norske samfunnet som sådan, siden den protestantiske reformasjonen på 1500-tallet. Vi skal ikke langt tilbake i tid før katolikker i Norge gikk til messe med den selvforståelsen at de egentlig ikke var ønsket her i landet.

Powered by Labrador CMS