Kommentar
AUDIENS: Pave Benedikt vinker til folket på Petersplassen under den ukentlige audiensen der i mai 2005.
MASSIMO SAMBUCETTI/AP/NTB
Benedikt gjorde det legitimt å sitere paven uten å unnskylde seg
Da pave Frans overtok etter pave Benedikt i 2013, merket man skiftet med en gang. Mediebildet av Frans var langt mer sympatisk. Det samme har vi sett nå i forbindelse med pave emeritus Benedikts bortgang.
NTBs ganske fiendtlige artikkel «Guds rottweiler», pave Benedikt er død», sier sitt om det. Benedikt er det ikke mye positivt å si om. Han var den konservative og harde, Frans den liberale og sympatiske.
Men for troende kristne, også i Norge, representerte pave Benedikts bispegjerning et viktig skifte i positiv retning. For å forstå sammenhengen må vi da minne om de sterke anti-katolske refleksene som har eksistert i norsk kristenhet, ja, i det norske samfunnet som sådan, siden den protestantiske reformasjonen på 1500-tallet. Vi skal ikke langt tilbake i tid før katolikker i Norge gikk til messe med den selvforståelsen at de egentlig ikke var ønsket her i landet.