Barnetrygden er mer enn et tall – det er barnas inngangsbillett

Bak tørre budsjettposter og politiske debatter om prisjustering finnes det en virkelighet som burde hjemsøke oss alle. Det er virkeligheten til de nesten 100.000 barna i Norge som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt. For disse barna handler ikke fattigdom om mangel på luksus, men om en konstant følelse av utenforskap som biter seg fast allerede i barnehagealder.

Når regjeringen velger å ikke prisjustere barnetrygden tilstrekkelig i møte med den kraftige prisveksten vi har sett de siste årene, foretar de i realiteten et aktivt kutt i livskvaliteten til de som har minst. Barnetrygden er kanskje det mest treffsikre verktøyet vi har for å løfte barnefamilier ut av fattigdom, men i dagens økonomiske klima er denne stønaden i ferd med å smuldre bort mellom fingrene på foreldre som allerede må velge mellom sunn mat eller nye vintersko.

Vi skylder Kirkens Bymisjon en stor takk for deres utrettelige arbeid med å synliggjøre disse skjebnene. Gjennom deres mange tiltak over hele landet møter de daglig foreldre som bærer på en skam ingen i verdens rikeste land burde føle. Deres rapportering viser oss at fattigdom i Norge sjelden handler om sult i ordets bokstavelige forstand, men om den sosiale sulten: Å måtte si nei til bursdagsinvitasjoner fordi man ikke har råd til gave, eller å stå på sidelinjen når klassekameratene drar på cup fordi medlemsavgiften i idrettslaget har blitt en uoverstigelig fjellvegg.