Barnesang og bibeltroskap
Fortier vi alle spenninger og utfordringer som ligger i det bibelske budskapet, synger vi ikke sant om livet. Da blir ikke barnetroen særlig slitesterk.
«Synger seg bort fra synd og misjon» lød en tittel i gårsdagens Vårt Land. Utgangspunktet er en artikkel førsteamanuensis Irene Trysnes har skrevet i boken «Fra forsakelse til feelgood».
Forskeren ved Universitetet i Agder har undersøkt kristne barnesanger som er skrevet de siste 40 årene. Tendensen er klar: Lydighet, synd og samvittighet er borte, misjonssangene blir stadig sjeldnere og sanger om bibelske hendelser forsvinner.
Mange forskjellige impulser bidrar til å forme barnetroen. Forkynnelse, lesing og bønn er vesentlig, men sangene står i en særstilling. De er lette å lære utenat, blir brukt gjentatte ganger og kan gi sterke fellesskapsopplevelser. Sanger vi tilegner oss i ung alder, bærer vi gjerne i minnet gjennom hele livet. På aldersinstitusjonene sitter det mange som husker sangene de lærte da de var små, selv om de ellers har glemt det meste.