| Kommentar
Avmakt og asymmetri i Den norske kyrkja
Dei få motstemmene mot det progressive køyret i Den norske kyrkja, fortener betre.
TETT PÅ: Kyrkjepolitikar Therese Egebakken fortalde sist veke om eit kyrkje-hierarki som følgjer litt for godt med på kritiske motestemmer.
Alice Tegle
Avsløringane om at kyrkjepolitikar Therese Egebakken har kjent seg overvaka og kontrollert, gjer inntrykk.
Særleg fordi dei involverer både Stavanger-biskop og preses, Olav Fykse Tveit. Saka røper dessutan at det kan vera like vanskeleg å akseptera interne kritikarar i ein såkalla «raus og romsleg» progressiv kontekst som i konservative miljø.
Kyrkja har ord på seg for å vera profesjonell og ryddig. Samanlikna med det lågkyrkjelege, har folkekyrkja økonomi til å ha omfattande prosessar på det meste. I tillegg har ho prioritert å halda seg med formelle strukturar som i mangt liknar offentleg sektor.