Meninger
FREDSPRIS OG OSLO-AVTALE: Historien har lagt Oslo-avtalen på skraphaugen. Det er bare arkitektene bak avtalen som fortvilet prøver å holde liv i en plan som ikke ga fred, men mer terror, lidelse og død for både jøder, kristne, arabere og alle andre som bor i området, skriver Erik Selle. Bildet er fra utdelingen av Nobels fredspris i 1994, som gikk til f.v. Yasir Arafat, Shimon Peres og Yitzhak Rabin.
Erik Johansen / NTB
Arbeiderpartiet finansierer terror
Er det noe som er tindrende klart er det at Oslo-avtalen er stein død. Den døde faktisk i dagene etter at den var inngått, da Yasir Arafat reiste rett til Johannesburg og lovet fortsatt jihad mot Israel. For å sitere Terje Rød-Larsen: «Arafat løy alltid, også når han visste at jeg visste at han løy, løy han.»
Vi husker de tre nei i Khartoum-resolusjonen til den Arabiske Liga fra 1. september 1967: nei til fred med Israel, nei til forhandlinger med Israel, nei til anerkjennelse av Israel. Nå har arabiske land forlatt denne håpløse og krigerske retorikk og substans. Abraham-avtalen er antitesen til Khartoum.
Arabiske land har inngått fred og samarbeid med Israel, og Forente Arabiske Emirater gjør store investeringer der. Ikke bare det, men de arabiske land er langt mer bekymret for Irans ekspansjonisme i regionen, og ser på Israel som en sterk og nødvendig stat med militære og økonomiske muskler til å hamle opp med Iran.
