Apostlene trengte verken lutherdom eller pavekirke for å bli salige 

Det foregår til tider en opphetet debatt i Dagen. Det er lutheranere som retter sabelen mot katolikker. Du får inntrykk av at den første mener at den siste gruppen farer med vranglære. Ja, det blir også sagt rett ut, at «de farer med et annet evangelium». Noen har tydeligvis fått i oppdrag å dømme andre. Å dømme 1,4 milliarder mennesker med et pennestrøk kan jeg ikke se at noen er gitt kall om i den hellige Skrift.

Dette minner til forveksling om det Paulus (som ofte blir sitert av de «skriftlærde») advarte om hos korinterene. Noen holdt seg til Apollon, andre til ham, Paulus. De hadde glemt at Kristus var den sentrale, som skulle binde de to gruppene sammen. Resultatet var altså strid og ikke kristen enhet, som var maktpåliggende for Paulus. Partivesen er ikke en del av den kristne lære.

Den som tror han er rettferdig og har en tro som er bedre enn andres ligner ikke lite på fariseeren i tempellignelsen.  Innholdet av denne lignelsen går tapt i diskusjonen mellom kamphanene  Hele poenget er at den som i ydmykhet setter seg lavere enn andre, er den som regnes som rettferdig. Ut fra en slik målestokk kommer begge de stridende her til kort. Jesu lære, som det ikke nevnes fra i kampens hete, er at den som setter seg høyt skal ydmykes. Den som gjør seg større enn andre blir tildelt den motsatte sjebne. Dette uttalte Jesus i følge Lukas 14,11.