Åpenhetskultur for 1600 år siden og nå
Åpenhet og sannhet hjelper oss ikke bare med det vi strever med i våre egne liv, men våre sanne fortellinger kan også forandre andre.
Hvor ofte trer vi fram fra fasadene våre og viser hvem vi er? Hva vinner vi og andre ved det?
I sommer har jeg lest to tekster som på hvert sitt vis formidlet åpenhetskultur, altså ærlig og sann formidling om eget liv, på uvanlig vis. Disse tekstene er svært forskjellige og skal ikke sammenlignes, men heller sammenstilles.
Den første teksten var et brev fra en doktorgradsstudent. Formålet med brevet var å takke de mange som hadde vært til hjelp i studietiden. Men brevet var også et verktøy, skrev vedkommende, avtalt i samråd med terapeut, for å få slutt på søvnløse netter og slitsom skamfølelse over å ikke greie å fullføre doktorgraden.
