Åpenhet om uenighet
Katolikker og protestanter tror fortsatt forskjellig.
Motsetningene mellom katolikker og protestanter oppleves ikke på langt nær så sterke og alvorlige i dag som de har gjort i tidligere tider. Det bekrefter den omfattende undersøkelsen fra Pew Research Center som vi har skrevet om i Dagen.
Først og fremst forteller dette oss at vi lever under helt andre kulturelle forutsetninger enn de som rådet på reformasjonstiden for 500 år siden.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Kristendommen betraktes ikke lenger som den selvsagte felles referanserammen for europeere. En økende andel regner seg som sekulære, og vi har fått et langt større innslag av andre religioner.
På denne bakgrunnen er det ikke underlig at både protestanter og katolikker opplever at det er mer som samler dem enn det er som skiller dem. Selv om det ikke er til å komme fra at avgjørende forskjeller består, er likevel avstanden langt større til dem som ikke har Gud med i virkelighetsbildet.
LES:Luther forandret synet på oppdragelse
Men i hvilken grad man faktisk regner med en levende Gud, slik Bibelen formidler ham, vil også variere blant dem som er protestanter og katolikker. Det er som kjent en betydelig avstand mellom medlemstallet i kristne trossamfunn i Europa og andelen som aktivt deltar i kristen virksomhet, praktiserer bønn og bibellesning og slutter opp om kristne trossannheter.
Undersøkelsen viser at bare rundt åtte prosent av protestantene og 14 prosent av katolikkene går til gudstjenester eller møter hver uke. Da er det ikke så underlig om engasjementet for kristne dogmer er heller svakt.
Samtidig er det verdt å merke seg at forskyvningen av hvordan kjernen i den kristne tro forstås, ser ut til å gå i katolsk retning. Påfallende nok er det flere protestanter regner med at frelsen avhenger av både tro og gjerninger, enn det er dem som fastholder at man blir frelst ved troen alene.
Reformasjonstidens utfordringer oppleves naturlig nok ikke like påtrengende i dag. Når kirken i sin alminnelighet har mistet autoritet, er det færre som føler at den er en åndelig maktfaktor i livet deres.
LES:Luther - ein veldig formidlar
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Både den lutherske og den katolske frelsesforståelsen kan karikeres. Selv om Luther insisterte på at frelsen er ved «troen alene», framholdt reformatoren også at troen aldri er alene.
En levende tro viser seg i livet. Og mange katolikker har opplevd at deres tro blir fortegnet når de får høre at de tror på en gjerningsreligion der de skal «gjøre seg frelst».
LES:Skriver om Luther for folk flest
For oss som har en reformatorisk overbevisning, består like fullt en avgjørende forskjell mellom den lutherske og den katolske frelsesforståelsen. Vi vil betone at frelsen er noe vi blir tilregnet uforskyldt for Jesu skyld, uten noen form for ytelse eller prestasjon fra vår side.
Her mener vi Den romersk-katolske kirke stadig lærer på en måte som ikke lar Bibelens radikale nådebudskap komme til sin fulle rett.
Og vi mener forskyvningen i holdninger blant katolikker og protestanter kan leses som en bekreftelse av et annet poeng som reformatoriske teologer ofte har framhevet: Den katolske nådeforståelsen spiller mer på lag med menneskets naturlige religiøsitet.
Bibelens frelsesbudskap er tvert imot noe som kommer til oss utenfra, som er helt annerledes enn det vi selv ville forvente eller foreslå. Det fratar oss enhver ære og fortjeneste, men gir oss samtidig all himmelens velsignelse gjennom det Jesus Kristus har gjort for oss med sitt liv, sin soningsdød og sin oppstandelse.
Reformasjonsjubileet er en god anledning til å gjenoppdage dette.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
