BRILLER: Hallgrim Berg har ikke lest Tybring-Gjeddes bok. Det har altså jeg. Det kan godt være Berg vil lese den med andre briller enn de jeg brukte, men ingen av oss vil lese en slik bok i et vakuum, skriver Nils-Petter Enstad.
Torstein Bøe, NTB Scanpix
Anmelderiets utfordringer
Har Tybring-Gjedde fått noen begeistrede anmeldelser på sin bok, er det ham vel unt.
Hallgrim Berg kommenterer i Dagen 9. desember min omtale av Christian Tybring-Gjeddes bok «Mens orkesteret fortsetter å spille» i samme avis noen dager tidligere. Han synes min anmeldelse er «pussig», og synes jeg skriver for lite om innholdet i boka og for mye om forfatteren. Det å anmelde bøker, plater, filmer eller forestillinger er den mest subjektive form for journalistikk som finnes.
Det stiller selvsagt noen krav til oss som driver med den slags, og enhver ny anmeldelse er som å gå opp til en eksamen. Dette vet jeg en del om etter å ha anmeldt bøker i mange år og selv gitt ut mer enn 30 bøker. Som de fleste forfattere har også jeg måttet lese omtaler at mine bøker som jeg mislikte, og som jeg kanskje oppfattet som «pussige».
Hallgrim Berg har ikke lest Tybring-Gjeddes bok. Det har altså jeg. Det kan godt være Berg vil lese den med andre briller enn de jeg brukte, men ingen av oss vil lese en slik bok i et vakuum. Hallgrim Berg må derfor gjerne appellere til «eit ope sinn», men selv åpenhet har sine grenser. Den grensen kan for eksempel være ens egen integritet eller ens eget verdisyn.
