Anerkjenner Den norske kirke Israel som en jødisk stat?
Det er egentlig dette som er hovedspørsmålet i den diskusjonen som nå pågår mellom Dagens redaktør og preses i den Norske kirke (Dnk).
Dersom svaret på det er ja, kan en mene nesten hva en vil om Israels politikk og samtidig ha grunnlag for god dialog med det jødiske folk. Er svaret på det nei, har en satt seg i en situasjon hvor det er nær umulig å få til dialog.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I 2009 utgav palestinske kirkeledere dokumentet «Kairos Palestine». Det er oversatt til norsk og heter «Sannhetens øyeblikk».
Den norske versjonen er støttet av blant andre Den norske kirke og Mellomkirkelig Råd (MKR). Olav Fykse Tveit deltok da dokumentet ble lansert i Betlehem i desember 2009, som fersk generalsekretær i Kirkenes Verdensråd (KV).
Dokumentet har et tydelig politisk budskap om at okkupasjonen må opphøre. Folkemordet på seks millioner jøder under andre verdenskrig er ikke nevnt med et ord.
Det er seksdagerskrigen i 1967 som ofte er utgangspunktet for å snakke om okkupasjon, men de palestinske kirkelederne snakker om en okkupasjon som startet i 1948, da staten Israel ble opprettet.
At Israel ble opprettet betegnes som en katastrofe («Nakba»). I dokumentet oppfordrer kirkelederne det internasjonale samfunn å støtte terrororganisasjonen Hamas fordi Hamas er satt inn som et resultat av demokratiske og lovlige valg i 2006.
Terror betegnes som lovlig palestinsk motstand for å få slutt på israelsk okkupasjon.
Det er dette som støttes av Den norske kirke. Går det da an å forvente noen god dialog med det jødiske folk?
De kirkelederne som Dnk gir sin støtte til er imot Israel som en jødisk stat og vil få på plass «et nytt land» og «en ny menneskehet» heter det i dokumentet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Dersom man delegitimerer Israel som en jødisk stat er det kort vei til antisemittisme.
Jeg tror det må til en klargjøring om Dnk støtter Israel som en jødisk stat, en rett som ble gitt til det jødiske folk i oppgjøret etter første verdenskrig og som har sin formelle og folkerettslige godkjennelse i Folkeforbundet (tidligere FN).
