Åndskampen – et mentalt konsept

«Våre våpen er ikke fra mennesker, men har sin kraft fra Gud …» (2. Kor 10,4).

Isolert sett kan kanskje dette sitatet fra apostelen Paulus gi en krigførende part frimodighet til å trekke Gud inn i kampen. Men Paulus snakker her om en åndelig konflikt i sinnet hvor det ikke brukes menneskelige våpen. 

Det er tankebygninger som skal rives ned, ikke sementkonstruksjoner eller militære festningsverk. «Alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud» skal tas «til fange under lydigheten mot Kristus» (vers 5).

Sett i sammenheng med beskrivelsene av den åndelige kampen i Efeserbrevets sjette kapittel, gir det mening og sammenheng. Åndskampen er et mentalt konsept som daglig utspiller seg i det menneskelige sinn. Vi trenger derfor å ruste opp, være våkne og ta utfordringen på alvor. Det er en grunn for at vi ber: «La oss ikke komme i fristelse, men fri oss fra det onde.»

Slaget avgjøres daglig i tankelivet ved å gjøre forsakende valg som prioriterer godhet og barmhjertighet. Forførelser av ulike slag er fiendens spesialitet, og gir ham destruktive muligheter – selv om han er en beseiret fiende. Hvis han får oss til å tro på en løgn eller halvsannhet kan vi i neste omgang bli nyttige idioter for fiendens agenda.

Sannhetens belte, rettferdighetens brynje, fredens evangelium, frelsens hjelm, troens skjold og åndens sverd er våpnene som nevnes i Efeserbrevet. Når vi tar disse i bruk mens vi ber, vil vi «bli stående etter å ha overvunnet alt» (Ef 6,13–18).