Åndelig styrke i vanskelige tider

Både bedehusorganisasjonene og det lavkirkelige Kristen-Norge for øvrig står antakelig overfor den største overgangsperioden på lang tid.

Indremisjonsforbundet er på flere måter en indikator på tilstanden iKristen-Norge. Fra denne bevegelsen har mye kristen virksomhet vokst frem. I dag er ImF langt fra den største av bedehusorganisasjonene.

Og på grunn av organisasjonens desentraliserte særpreg, kan antall delegater pågeneralforsamlingen gi inntrykk av at forskjellen er enda større enn den faktisk er.

Det synes ganske klart at de misjonsorganisasjonene som historisk har basert mesteparten av sin rekruttering påDen norske kirkes menigheter, står overfor særlig store utfordringer i årene fremover.

Særlig forMisjonssambandets del blir skolene og forsamlingene fremhevet som viktige rekrutteringsarenaer. ForNormisjons og Indremisjonsforbundets del har situasjonen mange paralleller. Også de har både skoler og forsamlinger med stor kontaktflate i møte unge mennesker. Men organisasjonsidentiteten er svakere.

Normisjons landsstyrelederTormod Kleiven beskrev antakelig situasjonen presist da han under fjorårets generalforsamling sa at han hadde begynt å se på Normisjon mer som et nettverk enn som en organisasjon.

Noe av det interessante med Indremisjonsforbundet, er at den nokså løse formelle strukturen gjør virksomheten enda mer avhengig av det samholdet som baseres på åndelig liv. Hvis den personlige gløden svekkes blant ImF-erne, vil det merkes relativt raskt.

Grunnleggende er det slik for alle deler av den kristne kirke. Ytre strukturer kan fortelle en del, men kirken eksisterer først og fremst i kraft av sin åndelige styrke. Det er ikke minst viktig i vanskelige tider.

Både bedehusorganisasjonene og det lavkirkelige Kristen-Norge for øvrig står i våre dager antakelig overfor den største overgangsperioden på lang tid. Om 10-20 år vil organisasjonskartet trolig se ganske annerledes ut enn det gjør i dag.

Hvis vi kun ser på prognosene, er det mange tegn som gir grunn til uro. Også Indremisjonsforbundet har sin andel her. Og det er viktig å snakke sant om situasjonen i dag, for best mulig å kunne møte fremtiden. Men samtidig er en kristen bevegelse helt avhengig av å se lenger enn til prognosene. ForsamlingslederRunar Landro fremhevet i bibeltimen på ImFs generalforsamling fredag at Ordet fra Gud er det eneste misjonen har.

Mange bibellesere kjenner historien om de tolv speiderne som skulle utforske Kanaans land på israelittenes vegne. Når man ser på tilstanden i Kristen-Norge, er det ikke vanskelig å innta en holdning som ligner den ti av speiderne hadde. Det finnes mye vakkert og mange muligheter, men det finnes også store problemer. Det disse speiderne så og sa, var ikke usant. Men det var mangelfullt.

For de fleste av oss er det lettest å slutte oss til disse ti. Det er vanskeligere å være en Josva eller en Kaleb. En som ser og erkjenner de faktiske forhold, men som samtidig ser på virkeligheten med troens øyne. Fremtiden for ImF, og for Kristen-Norge for øvrig, avhenger av at troen får næring slik at det åndelige gangsynet blir styrket.