Åndelig lederskap - en mors trøst og en fars formaning

Formaning og trøst må gå hånd i hånd i Guds rikes arbeid. Dette gjelder også inn i den lokale menigheten. Hvis ikke blir det en åndelig slagside som en last som forskyver seg på et lasteskip under frakt fra destinasjon A til destinasjon B.

Den ene slagsiden vil bli en menighet i overkant påvirket av menneskelige følelser og relasjoner, der en strekker seg og strekker seg i det uendelige for at alle skal kjenne seg elsket og ivaretatt. I denne åndelige ekstremsporten havner en ofte i kompromissgrøften, og resultatet blir utydelig svada om ting og tang og ledere som tappes for kraft fra innsiden av. Dette fordi ledere da ofte går på kompromiss med sin egen indre overbevisning.

I praksis betyr det at åndskrefter kommer til og begynner å kontrollere og styre vårt atferdsmønster og vår forkynnelse. Det er ikke alltid det som blir sagt direkte som skader oss mest, men det som ikke sies eller sies mellom linjene.