Alkoholens belastninger

Med den liberalisering av alkoholpolitikken som regjeringen nå legger opp til, vil vi få den virkning at vi får mer vold og flere ulykker.

Kartleggingen viser at over halvparten av drapene, 125 drap, ble begått i rus, av gjerningspersoner som hadde inntatt narkotika, piller, men først og fremst alkohol. Alkohol er involvert i hele 73 prosent av drapene som er begått av rusede personer i Norge.

Alkohol er helt entydig det rusmiddelet i vårt samfunn som er brukt mest, og som også har mest negative konsekvenser, både personlige og samfunnsmessige, sier rusforsker og professor ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf), Thomas Clausen.

I 38,4 prosent av drapene som er begått av en ruset gjerningsperson, har drapsmannen vært ruset på bare alkohol. I de resterende sakene alkohol har vært involvert i, har gjerningspersonen også inntatt narkotika og/eller piller. Alkohol er imidlertid det rusmiddelet som har vært inntatt av drapsmannen i klart flest saker, enten som eneste rusmiddel eller i kombinasjon med andre.» (NRK)

En videre studie i dommer om bruk av vold i nåtid og fortid ville også synliggjort sammenhengen mellom alkohol og voldsbruk. Omtrent 30 av 1000 norske innbyggere over 15 år blir minst en gang årlig ofre for vold.

«Antallet forbrytelser mot liv, legeme og helbred, voldsforbrytelser, økte fra 2000 saker i 1960 til 8000 saker i 1989, det vil si en firedobling de seneste 30 år.» (Justisdepartementet 1990).

Massemedia har de senere år fokusert sterkere på sammenhengen mellom bruk av alkohol og kriminalitet og da spesielt voldskriminalitet. Flere menn har stått frem og fortalt hvordan de har forårsaket vold mot sine egne familiemedlemmer, venner og kjente fordi grensene for selvkontroll opphørte da de drakk alkohol.

I tillegg har det også stått frem angrende syndere i forbindelse med uhell hvor følgene kunne fått store konsekvenser for liv og helse.

NRK sin undersøkelse er en bekreftelse av tidligere dokumentert viten om forbindelsen mellom alkohol og vold.

Helse.no skriver at «Norge fører fortsatt en streng alkoholpolitikk med kontroll av omsetning, prisregulering og avgifter og ved å ha et Vinmonopol. Informasjon om alkohol og forebygging av misbruk er også viktige brikker i alkoholpolitikken.

Den restriktive alkoholpolitikken i landet vårt er under press på grunn av konkurransereglene i EU/EØS, billigere alkohol i nabolandene og forandringer i drikkevaner og holdninger hos befolkningen.

Målet med alkoholpolitikken i Norge er å redusere negative konsekvenser av bruk og misbruk av alkohol, både for den enkelte og for samfunnet. Høye alkoholavgifter, begrensninger i tilgjengelighet gjennom skjenke- og salgsbevillinger og Vinmonopolet, samt informasjonskampanjer, er viktige virkemidler i norsk alkoholpolitikk.»

Med den liberalisering av alkoholpolitikken som regjeringen nå legger opp til, vil vi få den virkning at vi får mer vold og flere ulykker. Liberaliseringen vil for fremtiden gi samfunnet økende alkoholkonsum, større utgifter i forbindelse med menneskelige og økonomiske tap i fremtiden.

Risikoen for å bli utsatt for vold vil også øke da det er en klar sammenheng mellom alkoholkonsum og vold. Politi og rettsapparat vil også få en enda større belastning enn tidligere.

Frp har bekjempelse av kriminalitet som et av de viktigste områdene. Å se og høre ansvarlige statsråder fra Frp stå frem og snakke om en mindre restriktiv alkoholpolitikk som en gladsak er et paradoks i denne sammenheng. Bekjempelse av kriminalitet handler om å gå til årsaken av kriminalitet, og det er nettopp dette denne siste undersøkelsen dokumenterer og stadfester.

Tiden er inne for å gå grundig inn i de enorme belastningene alkoholen påfører vårt samfunn og bruke fakta og realisme som et grunnlag for videre alkoholpolitikk.