Aldri mer

I dag er det 75 år siden den mørkeste dagen i moderne norsk historie.

Ved midnattstid natt til 9. april 1940 tok tyske krigsskip seg inn Oslofjorden. Den norske observasjonsbåten Pol III patruljerte ved Ferder fyr, da de oppdaget mørklagte fiendtlige skip.

Det knitrer fra mitraljøsene til den tyske torpedojageren Albatross, et av de inkommende fartøyene. Og kaptein Leif Welding Olsen, skipssjefen på Pol III, blir den første som faller for okkupasjonsmaktens kuler. Han blir truffet i foten og forsvinner i de mørke, kalde bølgene.

Welding Olsen gav sitt liv for Norge. Og han døde ikke forgjeves. For det norske observasjonsfartøyet rekker å sende ut varselsignaler slik at de øvrige befestningene lenger opp i fjorden blir klar over at en invasjonsstyrke er på vei.

Det viktigste norske forsvarpunktet er Oscarsborg festning, som ligger strategisk til ved Drøbak der Oslofjorden er på sitt aller trangeste. Litt over klokken fire på morgenen åpner festningen ild mot den tyske armadaen. Og endrer dermed norsk historie.

Tyskernes flaggskip, krysseren Blücher, blir skutt i brann og synker. Flere hundre tyske soldater blir med til bunns og mister livet i det norske felttoget, nesten før det har begynt.

Oppgaven til mannskapene ombord på Blücher er å ta kongehuset og den norske regjeringen som fanger. Men senkingen av Blücher gir myndighetspersonene den nødvendige tiden de trenger for å flykte nordover.

Hør radiosendingene i NRK fra Tysklands invasjon av Norge den 9. april:

Regjeringsmedlemmene og de kongelige havner aldri i tysk fangenskap. Og dermed har Norge et fungerende monarki og en fri regjering gjennom alle de fem mørke okkupasjonsårene.

De norske styrkene som kom i kamp med tyskerne kjempet heltemodig. Vi skal huske og ære deres offer. Men vi må heller aldri glemme hvor skandaløst dårlig det norske forsvaret var forberedt på et militært angrep. Det skyldtes at de som satt med ansvaret, regjeringen til Johan Nygaardsvold, førte en forsvarspolitikk sterkt preget både av naivisme og pasifisme.

Mens skyene mørknet over Europa hadde han gått til valg med følgende programformulering: «Det norske Arbeiderparti vil bekjempe enhver rustningspolitikk. Militærvesenet omlegges til vaktvern».

Og i det nye programmet som skulle gjelde fra og med det planlagte stortingsvalget høsten 1940, het det: «De militære verksteder og fabrikker omlegges til sivil produksjon i den utstrekning forholdene tillater det».

Våre militære enheter gjorde så godt de kunne den 9. april og i ukene fremover. Offiserer og soldater kjempet og døde for landet sitt. Men de ansvarlige politikernes nedrustningspolitikk hadde gitt dem et helt umulig utgangspunkt.

I hele etterkrigstiden har dette vært den viktigste lærdommen fra den tyske invasjonen: Vi skal aldri tillate at vi igjen er så militært uforberedt, et så lett bytte, som vi var denne aprilmorgenen for 75 år siden.