ACER, avståelse av norsk suverenitet.

Vannkraften har vært et av de aller viktigste grunnlag for utviklingen av Norge som industrinasjon siden 1800 tallet. Rimelig, ren og fornybar vannkraft har gjennom norske konsesjonslover vært et industripolitisk virkemiddel, for etablering og utvikling av mange viktige industriarbeidsplasser.

Kort sagt har vannkraften gitt arbeidsplasser og penger i samfunnsklassa som støttespiller nr. 1,

opp igjennom tidene. Til nå har norske myndigheter hatt høyeste myndighet og kontroll.

Det skal det nå bli slutt på da Erna Solberg med regjeringen utgått fra Høyre, FRP og Venstre vil la EU få overherredømme over norske kraftressurser.

La meg bare gjøre en ting veldig klart: Dette er mål nr. 1 fra EU ovenfor Norge.

Det fordi Norge er rikt utrustet med denne fornybare energien, og prisene på el kraft i Norge skaper misunnelse fra både naboer som EU ellers. Det fortrinnet vil de ta fra oss.

I denne situasjon fremmes det nå forslag i mars i Stortinget at Norge skal avgi suverenitet til EUs energibyrå̊ ACER. ACER har som formal å lage et felles europeisk nett for både gass og strøm der nasjonale hensyn ikke skal tas. Mens dagens samarbeid er rådgivende, skal ACER i fremtiden fatte bindende flertallsvedtak. Slik kan EU dirigere kraftstrømmen, og langt på vei prisene.

I sin higen etter å få delta mest mulig i EUs liv forstrekker regjeringen seg kraftig i denne saken.

Det fordi å la EU overta overherre dømmet mht. el kraft i Norge betyr bare en ting: Dyrere el-kraft både for industri, diverse virksomheter og alle innbyggere i Norge som betaler for husholdningsstrømmen sin.

Sammenlignet med eksempelvis Danmark kan kraftprisen fort doble eller tredoble seg fremover.

Hvem har lyst på dyrere strømregning pga. en naiv norsk regjeringspolitikk?

Men aller verst er det for den kraftkrevende industri som har klart å drifte i vårt land, nettopp pga. rimelig el-kraft. Forsvinner den forsvinner også garantert mange arbeidsplasser. Vi snakker om titalls tusen arbeidsplasser.

Og så har vi et vaklende AP, der interesser står mot hverandre. I de fylker der kraftkrevende industri har sine hjørnesteins bedrifter har både lokallag og fylkeslag i AP sagt nei til denne ødslingen av norsk arvesølv.

Verre er det med jappene på Stortinget i både AP og regjeringspartiene. De skyr lite.

I sin higen etter en høyere avlønnet stilling i fremtiden går mange svært langt. Ja de tråkker både på generasjoner av byggere av norsk industri, tidligere norsk traust politikk som sikrer arbeidsplasser, og ikke minst Norges rettmessige selvstendighet mht. egne naturresurser.

Senterpartiet har imidlertid alltid stått på at norske kraftressurser skal forbeholdes i norsk interesse, og med norsk overherre dømme.

Norges vannkraft, vår viktigste konkurransefortrinn, skal verken selges ut, underlegges EU, eller forringes i forsøk for å bli ranet fra utlandet. For dette er fantastiske naturgitte konkurransefordeler vi har i vårt land.

Dessverre blåser det markant mer EU vind på Løvebakken, enn ute i det ganske land. For ute i vårt vidstrakte land kjenner vi godt på kroppen både naturkrefter, tilgang til arbeidsplasser, og når el regninga åpnes etter en tur i postkassa.

Norsk kraft skal fortsatt brukes til å utvikle landet, og Stortinget må reservere Norge mot suverenitetsavståelse til EUs energibyrå̊ ACER og RME.

Alt annet er en kortsiktig og snever politikk som vil gjøre forholdene markant vanskeligere for hver og en, og ikke minst for kraftkrevende bransje, i landet vårt.