Å miste Paradis av syne

Vi har hatt noen helvetesdebatter i denne avisen. De siste dagene har vi kunnet lese saker som tilsier at det kan være grunnlag for flere.

Lørdag fortalte vi atleserne av magasinet «Vi over 60» for litt siden kunne la seg berolige av eks-prest Helge Hognestad, som avskrev en hinsidig fortapelse og foreskrev psykolog dersom noen fryktet helvete. Dette er selvsagt ikke nye toner fra Hognestad.

Harald Hegstad er professor i dogmatikk vedMenighetsfakultetet og dermed en av dem som legger viktige føringer for den teologi som blir gjeldende i de tusen gudshus. På direkte spørsmål slo han i fjor høst fast at en lære som avviser fortapelsens mulighet er i strid medDen norske kirkes lære.

Som mange har påpekt prøver Hognestad med sin kvasikristne lære å trekke teppet bort under selve evangeliet. Det har han heldigvis ikke lykkes med, men det er synd at et magasin som Vi over 60 lar ham gjøre flere forsøk.

Et blad som skal betjene den delen av befolkningen som antageligvis har det aller næreste forholdet til kristendommen bør legge listen høyere.

I dagens avisforteller imidlertid sykehusprest Jan Helge Gram Eggestøl noe som er vel så oppsiktsvekkende. Han sier at folk flest ikke er så opptatt av hva som skjer etter døden.

Fra tidligere å dreie seg om etterlivet, er menneskers uro i dag som oftest sentrert rundt smerten ved den fysiske døden. I et bibelsk språk kan vi si at vi ser ut til å ha blitt mer opptatt av prosessen med å klappe sammen teltet, enn den vandringen som starter etterpå.

Det er grunn til å tenke over Gram Eggestøls betraktning fra sin tid som sykehusprest. Når folket ikke lenger spør hva som skjer etter døden vil noen si at det er godt at grublingen og nøden er lagt til side.

Men det er kun sant dersom det ikke faktisk er et etterliv forholde seg til. Det sier faktisk kirken at det er. Den sier også at vårt forhold til Jesus her på jorden er bestemmende for hvordan dette blir.

Det er dessuten et forvridd perspektiv at kristen lære om liv etter døden er en kilde til desperasjon. For den kristne fortellingen handler først og fremst om det stedet Jesus lager til for alle som tar imot invitasjonen.

Himmelen, Guds paradis, den nye himmel og den nye jord er en fantastisk kilde til håp midt i det dypeste mørke. For Guds rause invitasjon sier at alle, uten unntak, er invitert.

Det er noe stort og vakkert som går tapt når vi mister Paradis av syne. Vi mister trøsten Gud vil gi oss i tanken om en evig himmel.

Og vi mister det orienteringspunktet som himmelen er for livet. I Hebreerbrevet leser vi at nettopp tanken om det som skulle komme hjalp Jesus til å holde ut korset og skammen. Han tenkte på det som ventet.

Det bør både sykehusprester og andre legge seg på minne. Noe større kan vi knapt gi våre syke og eldre enn et reelt håp om å gjenoppstå i et nyskapt og uforgjengelig legeme.

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg avDagen.