Islamismen driver mennesker til Jesus

Jeg tror at det er feil å si at «Midtøsten tømmes for kristne». Jeg tror det er mer rett at Gud har en fremtid for kirken i Midtøsten. Det vil ikke overraske om vi snart kan lese at den største kirkeveksten i verden finner sted i denne regionen.

Kong Herodes og de religiøse fanatikerne på urkirkens tid skapte grobunn for evangeliets utbredelse, forteller Apostlenes gjerninger i Det nye testamentet. Forfølgerne gjorde det de kunne for å stanse den unge kirkens vekst, men kirken vokste med mange tusen bare i Jerusalem. Diakonen Stefanus led martyrdøden i Jerusalem, med det resultat at Jesu disipler brakte evangeliet til nye landområder.

Det kristne budskapet nådde blant annet Damaskus. Kristenforfølgeren Saulus ville arrestere de kristne der, de som har blitt kalt «nasareere» helt fram til vår tid fordi de har vært etterfølgere av Jesus fra Nasaret. Men Saulus fikk et radikalt møte med Jesus og ble forvandlet fra kristenforfølger til en brennende Kristusforkynner.

Ti romerske keisere, som Nero, Domitian og Diokletian, forfulgte kristne over hele det romerske riket. Men ingenting fikk stanse kirkens utbredelse og vekst. En av kirkens fremste ledere i denne tiden, Tertullian i Nord-Afrika, sa: «Jo mer de dreper oss, jo flere blir vi. Martyrenes blod er den kristne kirkes sæd.»

En annen kjent kirkefader, Origenes i Egypt, uttrykte det slik: «En kirke uten martyrer er en døende kirke.» Den egyptiske (koptiske) kirke har i nesten alle generasjoner opplevd forfølgelse. I Alexandria led den første biskopen, evangelisten Markus, martyrdøden. Den siste store forfølgelsesbølgen i det romerske riket kalles ennå «martyrenes tid» i den koptiske kirken. Etter denne forfølgelsesbølgen gjorde keiser Konstantin kristendommen til statsreligion.

Under islam, som nådde Egypt ved arabisk erobring i det 6. århundre, har kirken vært en lidende, undertrykket kirke i 1400 år. Like fullt teller kirken i Egypt i dag 12–15 millioner mennesker. Dødsrikets krefter har ikke fått overhånd over Jesu Kristi kirke.

Gjør vi et stort sprang til vår tid, er bildet like klart. Kinesiske pastorer i undergrunnsmenighetene, menn som tilbrakte tiår i fengsel og som opplevde andre pastorer og kristne fra sine menigheter bli drept, sa at ingen annen har betydd så mye for evangeliets utbredelse som forfølgeren og tyrannen Mao. Ingen annen menneskelig kraft betydde så mye for den enorme kirkeveksten i Kina i kommunisttiden, som forfølgelsen under nettopp de kommunistiske lederne og den kommunistiske ideologien.

På samme måte har Cuba hatt en formidabel kirkevekst under kommunistregimet til Fidel Castro. Disse kirkene er ikke bare store i antall, de er også blant de mest vitale kirkene i verden.

Ayatollah Khomeini lovet den islamske revolusjonen å gjøre Iran til et islamsk paradis. Det tok ikke lang tid før iranere sa at «Khomeini viste oss islams sanne ansikt». I hundretusentall har iranere vendt seg bort fra islam til kristen tro. Det gjelder i Iran og blant de mange som har forlatt Iran. Det shia-islamske vokterrådet gjør sitt ytterste for å kneble kirken, men til ingen nytte. Iran er nå den nasjonen i verden som har den største kristne veksten.

«Syria, Irak og Midtøsten tømmes for kristne,» sies det i dag. Den arabiske våren ble ikke til frihet for folkene og kirkene, men en katastrofe, kan det synes som.

Men er det hele bildet? Nei! Vi vet på den ene siden at tusenvis av kristne har reist fra Egypt etter at Det muslimske brorskap kuppet valget i forbindelse med revolusjonen i 2011. Vi vet at halvparten av Syrias 1,7 millioner kristne har flyktet fra landet. Vi vet at Iraks kristne har flyktet i titusentall nordover i landet eller ut av landet. Men det er også et annet bilde. I Syria forteller kristne ledere at det er flere mennesker i kirkene enn noen gang. De kommer ikke bare til søndagsgudstjenester som før, men til bønnemøter som varer i flere timer.

Det er ikke lenger bare kristne som kommer, men mange «nominelle kristne» og søkende muslimer.

Mens de tradisjonelle kirkene tidligere avsto fra evangelisering for ikke å komme i trøbbel – og til og med rapporterte til myndighetene evangeliske kirker som drev med evangelisering – så kommer nå søkende muslimer selv til menighetene. Radikale islamistgrupper, som IS, driver dem til kristen tro.

Kilder forteller til Open Doors (Åpne Dører) at det er bølger av muslimer som kommer til tro på Jesus i Irak. IS vil bygge en stat som er en tro kopi av det første islamske samfunn, med de samme straffemetoder og ordninger. Til og med slaveri ses på som en legitim og original islamsk ordning. IS driver muslimer til kristen tro.

I Egypt er det bølger av muslimer som velger å følge Jesus fordi de har sett et vitnesbyrd fra kristne fullt av kjærlighet, tilgivelse, forsoning og fred. I løpet av to dager i august 2013, under den andre revolusjonen da Det muslimske brorskap og president Morsi mistet makten, ble 85 kirker og kristne bokbutikker ødelagt og brent i det sørlige Egypt. Utallige kors ble revet ned fra kirkebygg.

Hvordan reagerte de kristne? De tok aske fra de utbrente kirkene og skrev på kirkeveggene: «Vi tilgir.» De sto utenfor moskeer på muslimenes festdager med bannere der det sto: «Til våre muslimske brødre. Vi ønsker til lykke og ber om at dere skal oppleve Guds kjærlighet.»

Det var og er kristne som forlater Egypt på grunn av forfølgelse og usikkerhet, men de fleste blir og erklærer sin kjærlighet til land og folk. En moskeleder skrev i en Facebook-artikkel: «Den største feilen vi kan gjøre i Egypt, er å fordrive de kristne. De kristne er Egypts salt. Blir de borte, vil Egypt aldri bli det samme.»

En kvinnelig muslimsk forfatter skrev i en artikkel: «De kristne reagerer på forfølgelse og overgrep slik de alltid har gjort. De har lært av sin mester å tilgi når noen gjør vondt mot dem, å elske sine fiender og å velsigne dem som forbanner dem.» Muslimer i stort antall kommer til tro på Jesus.

Mange kristne reiser fra Midtøsten. Det er mer enn forståelig. Men mange blir værende i Egypt, Libanon, Syria og Irak. De blir, enten fordi de ikke har mulighet til å dra eller fordi de elsker landet sitt og tror på Guds fremtid der.

Jeg tror at det er feil å si at «Midtøsten tømmes for kristne». Jeg tror det er mer rett at Gud har en fremtid for kirken i Midtøsten.

Det vil ikke overraske om vi snart kan lese at den største kirkeveksten i verden finner sted i denne regionen. Og en av drivkreftene bak den veksten vil være den brutale islamismen.