Ondskap uten grenser

Kurdiske styrker har gjenerobret Sinjar, yazidibyen i Nord-Irak som har vært okkupert av IS siden i fjor sommer. Det ble ingen jublende frigjøring. Funnet av en massegrav med levningene av 78 yazidi-kvinner, viser hvilket mareritt dette folket har levd i det siste året.

Kari Fure, redaktør i Dagen

Publisert: 17.11.2015 11:46

Massegraven viser terrorgruppen IS´sanne natur. Det er en gruppering med total forakt for menneskeverdet – enten ofrene befinner seg i Sinjar, midt i Beirut, der et selvmordsangrep i IS-regi torsdag tok 44 mennesker med seg i døden, eller på konsert i Paris. Med frykt og død forsøker IS å utbre visjonen om sitt verdensomspennende kalifat.

Etter hvert som verdenskjente signalbygg og sosiale medier i helgen ble fargelagt i de franske fargene som tegn på solidaritet, kom også en del kritiske stemmer på banen. Hvorfor ble ikke samme solidaritet vist dagen før, da Beirut ble så hardt rammet? Eller når IS-lojale Boko Haram jevnlig slakter ned kristne i Nigeria?

Vi blir svar skyldig, selv om de spontane solidaritetsaksjonene kan forklares med at vi blir ekstra sjokkert når terroren rammer nær oss, og når den retter seg mot et liberalt, vestlig demokrati.

De korrigerende stemmene er viktige. De minner oss om at den terroren som nå ryster oss helt inn i ryggmargen, er samme type terror som mennesker i Syria, Irak, Libya, Jemen, Somalia og en rekke andre land der radikal islam har fått feste grepet, har levd med i lang tid.

Det har rammet de kristne som ble massakrert i den syriske landsbyen Sadad i 2013 og som akkurat nå på nytt slåss for livet mot IS. Det har rammet kurderne i Kobani. Og det har ikke minst rammet yazidiene i området rundt Sinjar by og fjellet med samme navn.

De som fryktet det verste fikk rett, da IS i juni i fjor ikke bare inntok den irakiske storbyen Mosul, men også Sinjar. Mer enn 5000 yazidier ble kidnappet. Mange av disse var kvinner og barn.

Snart kom de første meldingene om drap og voldtekter. På sosiale medier ble det spredt bilder av unge kvinner i bur som ble budt frem for salg på markedet i Mosul. Hvor redde må de ikke ha vært, disse jentene som ble fornedret, ydmyket og stuet sammen som kveg.

Ganske snart kom også de første meldingene om hvordan unge yazidi-kvinner ble holdt som sex-slaver for IS-krigere, og om desperate jenter som tok livet sitt. De så selvmord som eneste utvei til å slippe unna. Noen kom seg likevel vekk. Disse forteller om overgrep vi knapt kan forestille oss, blant annet i en rapport utgitt av Human Rights Watch i april.

Massegraven som ble avdekket i utkanten av Sinjar by i helgen, føyer nye fasetter til det dystre bildet. Det var bare godt voksne og eldre kvinner i graven, mellom 40 og 80 år gamle. Ifølge yngre kvinner som har klart å unnslippe, måtte de se på at deres egne mødre og bestemødre ble henrettet. De eldre yazidi-kvinnene hadde ingen verdi for IS. Derfor ble de utslettet.

Massegrav: Man fryktet det verste da over 5000 yazidier ble bortført av IS i fjor sommer. I februar fant man flere massegraver etter at Sinjarfjellet ble gjenerobret av kurderne (bildet). Nå er en ny massegrav funnet i utkanten av Sinjar by.

Og dette er ikke den første massegraven. Etter at Sinjar-fjellet, fjellplatået der flere tusen yazidier søkte tilflukt, ble gjenerobret fra IS av kurderne rett før jul i fjor, ble det funnet flere massegraver.

Fremdeles skal 2000 yazidikvinner være fanger hos IS. Hva skjer med dem? Hva skjer med barna de etter hvert føder? Og hva mer vil avdekkes, når nye områder gjenerobres?

Det vi vet, er at yazidi-befolkningen i Nord-Irak har hatt det svært vanskelig etter at de ble fordrevet av IS. Mens de kristne flyktningene fra Mosul og nærliggende landsbyer har kunnet søke hjelp hos kirkene i de kurdiske områdene, har ikke yazidiene hatt noe tilsvarende nettverk.

En del av dem har likevel fått hjelp nettopp hos kirkene. For de tradisjonelle kirkene i Nord-Irak er dette en historisk anledning til å betale tilbake gammel takknemlighetsgjeld. Går vi hundre år tilbake, til folkemordet i Tyrkia i årene rundt 1915, var det nemlig yazidiene som ofte hjalp kristne på flukt. Den svenske historikeren David Gaunt er blant dem som har beskrevet hvordan yazidier hjalp kristne landsbyer i Tyrkia med forsyninger, og hvordan de reddet kristne fra deportasjonstogene gjennom ørkenen og gav dem en trygg havn nettopp på Sinjar-fjellet.

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.