Individets frihet til å forpeste?
Den samme hersketeknikken som ble brukt mot Dagfinn Høybråten, blir i dag brukt mot reservasjonslegene, skriver Dagen på lederplass.
For ti år siden gikk debatten hardt for seg i norske avisspalter. Røykerne skulle ikke lenger få lov til ta en sigarett innendørs i offentlige rom.
Dommedagsprofetene mente dette ville bety døden for utelivsbransjen, at nordmenn ville slutte å spise på restauranter og at dansende ungdommer ville bli forpestet med svettelukt istedenfor røyktåka.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Historien har vist at de tok skammelig feil. Røykeloven har blitt en stor politisk suksess som nå har støtte hos et stort flertall av det norske folk, faktisk også blant røykerne.
Onsdag gjenga Dagenet avsnitt fra biografien til Dagfinn Høybråten. Det gav et innblikk på hvor steile frontene var for ti år siden. Hvor mange som var så provoserte over lovforslaget at de gikk løs på personen istedenfor å diskutere saken.
Et av de kanskje mest skremmende elementene ved debatten den gangen var hvordan mange brukte daværende statsråd Høybråtens personlige tro mot ham.
Myten om kirkens mørkemenn som leter etter feil og mangler hos befolkningen for å kunne forkynne dom og fortapelse, ble hentet frem. Høybråten ble utpekt som mørkemannen som forsøkte å forklare vanlige folk om hvordan de skulle oppføre seg.
Noe av den samme retorikken brukes dessverre fortsatt i dag. Vi ser den i debatten omreservasjonslegene. Leger som ikke ønsker å henvise tilabort, blir sett på som overformyndere. Til tross for at de primært er opptatt av fosterets rettigheter og sin egen samvittighet.
Dette er en snedig form for hersketeknikk som ikke bidrar til å få reell meningsutveksling. Dermed gir den heller ingen fremgang i debatten. Man setter seg selv inn i samme type offerrolle som en person som er underkuet av en offentlig maktperson.
Dette er ingen god måte å føredebatt på, uavhengig av om det er snakk omrøykelov, reservasjonsrett eller andre spørsmål med høy temperatur.
Nå ti år etter, ser vi at Høybråten absolutt ikke var en mørkemann. Han var heller ikke en forhistorisk moralist som ville tvinge egne verdier på befolkningen. Han var en helseminister som var forut for sin tid.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det er ikke tvil om at røykeloven grep inn og begrenset individets frihet. Men den gav også nye individer frihet. Alle de som ikke orket, eller tålte, å kjøre 12 timer i tog sittende i røyklukt, fikk nå en ny frihet.
Røykeloven har også vært med på å begrense antall kols- og kreftpasienter som skattebetalerne må betale behandlingen for, midler som blir frigjort til bekjempelse av andre lidelser.
Når røykernes mulighet til å forpeste omgivelsene nå blir ytterligere redusert, er det tiltak vi ønsker velkommen.
Det er imidlertid mulig å gå for langt i reguleringsiveren.
Landsforeningen for hjerte- og lungesyke ønsker å innføre et omsetnings- og innførselsforbud av tobakk i løpet av de neste ti årene. Det mener vi er å gå for langt. Individets frihet til å bruke tobakk når dette ikke sjenerer andre bør ikke forbys.
Hvis man først skulle begynne å forby bruk av visse typer varer, så ville det jo være naturlig å starte medalkoholen som er detrusmidlet som skaper de aller største personlige og samfunnsmessige problemene i dagens Norge. Det har imidlertid vært prøvd tidligere i vår historie. Uten suksess.
Men enn så lenge bør det være grunn til å feire røykeloven og gi en takk tilDagfinn Høybråten som tok støyten for å få den innført.
DAGEN
