SEND INN INNLEGG
Helhjertet sammen
Del
Der Kvalbein er mest opptatt av Gudsbegrep, er jeg mest opptatt av å mobilisere til engasjement. Det kan by på misforståelser.

I kommentaren « Ge­ne­ra­sjons­kam­pen i kris­ten-Nor­ge » i Dagen 11. juli bruk­te jeg Jon Kval­beins kri­tikk av vår lan­se­rings­bok «Gud er til­ba­ke!» som et ek­sem­pel på ge­ne­ra­sjons­spen­nin­ger.

Der hans bak­tep­pe var inn­hol­det i boken, var mitt bak­tep­pe i førs­te om­gang le­der- og end­rings­kri­sen vi opp­le­ver i kir­ke-Nor­ge.

Det at Kval­bein etter­spør en ty­de­li­ge­re kris­to­lo­gi i «Gud er til­ba­ke!» bruk­te jeg som ek­sem­pel på hvor­dan ge­ne­ra­sjo­ner kan se ulikt på samme vir­ke­lig­het; i dette til­fel­le se­ku­la­ri­se­rings­gra­den av Norge og virke­mid­ler for å få dens apost­ler i tale. 

Det å stik­ke hodet frem og star­te nytt, er i sin natur kre­ven­de. Det har vi også fått er­fa­re i Ska­per­kraft . Det som like fullt har vært over­ras­ken­de å opp­le­ve, er hvor lite en­ga­sje­ment det er å finne i al­ders­grup­pen 30-60 år. Her er det dess­ver­re ikke mye mot å finne.

De som både vil og tør, er enten yngre eller eldre. Sy­den­rei­se­ne synes på noen måter dess­ver­re vik­ti­ge­re enn kris­tent ar­beid. Her tren­ger vi en indre vek­kel­se, og det tror jeg vi kan være enige om.

Mitt poeng i kommentaren 11. juli var at det lig­ger svært mye fri­gjø­ren­de ener­gi om hver ge­ne­ra­sjon heier på dem som kom­mer etter. Det kan vi gjøre mens vi fort­satt er i sving, enten vi er i 30- eller 70-åre­ne.

Så til Kval­beins kon­kre­te ut­ford­rin­ger, som jeg altså ikke i sær­lig grad opp­rin­ne­lig be­svar­te.

For det førs­te er det mer na­tur­lig at bo­kens ho­ved­re­dak­tø­rer ut­ford­res på det inn­holds­mes­si­ge. De har satt sitt preg på bo­kens teori­del, selv om vi i ar­beids­grup­pen som ar­bei­det frem boken sam­men, står godt bak inn­hol­det. Da boken er en an­to­lo­gi, er det åpen­bart at hen­sik­ten er de­batt­ska­pen­de og ikke dog­ma­tisk. Ska­per­kraft står ikke bak me­nings­inn­hol­det i bi­drags­ka­pit­le­ne. 

I teori­de­len, som vi altså er stolt av, for­fek­tes det den ka­na­dis­ke teo­lo­gen Char­les Taylor de­fi­ne­rer som «over­lap­pen­de kon­sen­sus». Det betyr at vi på tvers av skille­lin­jer må finne fel­les ver­di­er som gjør at ulike livs­syn lever godt på et fel­les of­fent­lig torg. Her er vi på linje med Stål­sett-ut­val­get.

Der vi er ueni­ge er at vi mener det of­fent­li­ge rom­met i Norge på en spe­si­ell måte kan for­ank­res i Bi­be­lens grunn­ver­di­er. Vår tanke har vært at i en tid hvor livs­syns­mang­fol­det sta­dig vokser, kre­ver det ulike inn­gan­ger for å dis­ku­te­re re­li­gio­nens plass.

Vår ana­ly­se er to­si­dig:

1) Det er ikke bare kris­ten­tro­ens ut­trykks­rom som er truet, men re­li­gion i seg selv i det of­fent­li­ge rom.

2) Spe­si­elt som evan­ge­lis­ke krist­ne har vi hatt en tendens til kun å kjem­pe for egne ret­tig­he­ter i det of­fent­li­ge rom. En god inn­gang for en lan­se­rings­bok fra oss var der­for å ta opp re­li­gio­nens plass på ge­ne­relt grunn­lag, på vegne av alle tro­en­de.

Dette betyr ikke at vi be­dri­ver, står for eller øns­ker syn­kre­tis­me. Det betyr kun at vi med vår førs­te ut­gi­vel­se øns­ket å bygge en platt­form hvor bud­ska­pet er

1) re­li­gion er vik­ti­ge­re enn noen gang

2) der­for må det nors­ke sam­funn for­stå fe­no­me­net og

3) det må være rom for re­li­giø­se me­nin­ger i den of­fent­li­ge de­batt. For­stå­el­se for dette opp­nåd­de vi altså i ri­me­lig grad. Det går an å ar­gu­men­te­re for tro på flere ni­vå­er. Vi valg­te dette som vårt førs­te bi­drag.

Kval­bein etter­ly­ser så hva vi øns­ker å bruke vår platt­form til. Ska­per­kraft kom­mer utvil­somt til å pre­sen­te­re ty­de­li­ge­re pub­li­ka­sjo­ner på hvil­ket bi­drag kris­ten tro og tanke har hatt og har i det nors­ke sam­funn enn det «Gud er til­ba­ke!» gjor­de.

Vi byg­ger stein på stein og ten­ker at her må vi ar­bei­de lang­sik­tig, bygge tro­ver­dig­het, til­lit men også frem­vise mot. Ge­ne­ra­sjons­spen­nin­ger, som andre spen­nin­ger, er et gode fordi det gir rom for for­bed­rin­ger.

Vi fort­set­ter altså mer enn gjer­ne å ta imot Kval­beins - og andre eld­res - be­ti­me­li­ge inn­spill.

Skal nors­ke øyne på nytt åpnes mot Kris­tus er grunn­be­tin­gel­sen li­ke­vel den at vi hel­hjer­tet står sam­men.