Dårer for Kristi skyld

Jeg er nok over gjennomsnittet naturvitenskapelig interessert, men samtidig har jeg mistet den nesegruse respekt og store tiltro til mye av den moderne forskning, skriver Per Bergene Holm.

Espen Otto­sen gåri Dagen 12/4 til an­grep på det han kal­ler «kon­spi­ra­to­ris­ke krist­ne», det vil si slike som tror at ver­den ble skapt for litt over 6000 år siden.

Han skri­ver at han kun kri­ti­se­rer «noen» av disse, men hans ar­gu­men­ta­sjon ram­mer alle som «fast­hol­der at ver­den ble skapt på seks van­li­ge dager for mind­re enn 10000 år siden».

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Tor­leif Elg­vin ved NLA skrev noen dager tid­li­ge­re om krist­ne som leste ur­his­to­ri­en (1Mos 1-11) som his­to­risk, at de ikke tok teks­te­ne på alvor.

En la et mo­der­ne his­to­rie­syn på teks­ter som var skre­vet i en gans­ke annen tid og med gans­ke andre in­ten­sjo­ner enn å for­tel­le vir­ke­lig his­to­rie.

Jeg for­står Otto­sens og Elg­vins hen­sikt med det de skri­ver. De vil gjer­ne at kris­ten­dom­men skal fram­stå på en måte som ikke unø­dig stø­ter det mo­der­ne og opp­lys­te men­nes­ke.

De vil at deres røst skal høres også i aka­de­mis­ke kret­ser i denne ver­den. Det er jo også in­ten­sjo­nen til tanke­smi­en Ska­per­kraft. Det min­ner ikke så rent lite om in­ten­sjo­ne­ne i me­nig­he­ten i Ko­rint (1Kor 2-4).

Og da opp­le­ves en­fol­di­ge, bi­beltro­en­de krist­ne som et stort hin­der. Å gå imot den tone­an­gi­ven­de mo­der­ne vi­ten­skaps me­to­der og kon­klu­sjo­ner tje­ner ikke målet, nem­lig å frem­me kris­ten­dom­mens sak i tiden, for det mo­der­ne og opp­lys­te men­nes­ke. Apos­te­len Pau­lus ser det imid­ler­tid gans­ke an­ner­le­des.

Og hans råd til disse som ville ha mer av mes­ter­skap i tale eller vidom, er dette: «La ingen bedra seg selv! Hvis noen av dere reg­ner seg for å være vis i denne ver­den, la ham da bli en dåre, for at han kan bli vis!» (1Kor 3:18).

Bi­beltro­en­de krist­ne leser både ska­pel­ses-, synde­falls- og synd­flods­be­ret­nin­ge­ne som his­to­ris­ke be­ret­nin­ger. De leser det ikke som myter. Av ska­pel­ses­be­ret­nin­gen leser de at livet ikke opp­sto i en ur­sup­pe eller et urhav.

For det store dyp de leser om i 1Mos 1:2 var ikke et sy­den­de og liv­gi­ven­de urhav, men et dypt mørke uten liv. Livet opp­står ikke av ma­te­ri­en, men gjen­nom en ska­per­hand­ling av Gud.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

De leser også at arts­mang­fol­det er opp­rin­ne­lig, som et re­sul­tat av Guds ska­pel­se, ikke som et pro­dukt av en møy­som­me­lig og tid­kre­ven­de evo­lu­sjon. Gud skap­te både plan­ter og dyr hvert etter sitt slag.

De tror Gud førte en vann­flom over hele jor­dens over­fla­te som ut­slet­tet alle le­ven­de ve­se­ner på land­jor­den som ikke var i arken. De tror alt dette skjed­de ak­ku­rat slik som Skrif­ten for­tel­ler det.

Men Otto­sen vil at disse først skal spør­re den mo­der­ne ate­is­tis­ke na­tur­vi­ten­ska­pen om det er til­strek­ke­lig vi­ten­ska­pe­lig grunn­lag for at de kan tro dette, eller om de må søke å for­stå det på en annen måte.

At både apos­te­len Peter og Jesus selv leste både ska­pel­ses- og syn­flods­be­ret­nin­gen som his­to­ris­ke hen­del­ser, an­fek­ter ver­ken Otto­sen eller Elg­vin (2Pet 2:5-6; 1Pet 3:20; Mt 24:37-39). Jesus og Peter var vel barn av sin tid og viss­te ikke bedre?

Jeg er nok over gjen­nom­snit­tet na­tur­vi­ten­ska­pe­lig in­ter­es­sert, men sam­ti­dig har jeg mis­tet den nese­gru­se re­spekt og store til­tro til mye av den mo­der­ne forsk­ning.

Jeg leser om funn og opp­da­gel­ser med stor in­ter­es­se, men må ofte stil­le meg svært und­ren­de til de kon­klu­sjo­ner som trek­kes. De ut­le­des nem­lig i liten grad av fun­ne­ne i seg selv, men av den tolk­nings­ram­me som er gitt på for­hånd.

Evo­lu­sjons­læ­ren er ikke gjen­stand for etter­prø­ving eller dis­ku­sjon, til tross for at ingen av dens ve­sent­li­ge teser er sann­syn­lig­gjort. Evo­lu­sjons­læ­ren kan ikke len­ger be­trak­tes som en vi­ten­ska­pe­lig teori, men må anses å ha blitt et livs­syn, og som sådan står det i den ster­kes­te kon­flikt med troen på Skrif­ten og Ska­pe­ren!

Som kris­ten skal jeg li­ke­vel være for­sik­tig med å ta opp noen fag­lig dis­ku­sjon om na­tur­vi­ten­skap­li­ge spørs­mål. Det har jeg ikke for­ut­set­ning for. Jeg får for­hol­de meg til Skrif­ten og hva den sier, og jeg får tro den slik det står skre­vet. Det har jeg lært av Jesus og hans apost­ler.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Lærer ved Lu­thersk Mis­sions­for­enings Hø­i­sko­le i Dan­mark, Mik­kel Vi­gi­li­us, har nett­opp gitt ut en bok med tit­te­len «Ud­vik­ling eller ska­bel­se».

Han er også en av disse som ram­mes av Otto­sens og Elg­vins kri­tikk, for han tror på det som Skrif­ten sier slik det står i Ur­his­to­ri­en. I boken søker Vi­gi­li­us å gå evo­lu­sjons­læ­ren og dens kon­klu­sjo­ner noe nær­me­re etter i søm­me­ne, og han gjør det med hen­vis­ning til evo­lu­sjons­læ­rens egne tals­menn og deres ut­ta­lel­ser. Jeg vil an­be­fa­le alle som er in­ter­es­sert i emnet om å lese boken. Her skal jeg bare ta med noen si­ta­ter:

«Har livet på jor­den gjen­nom­gått en sta­dig og grad­vis ut­vik­ling gjen­nom ti­de­ne? Fos­si­le­ne sva­rer med etter­trykk: Nei!» (Pro­fes­sor i geo­lo­gi, Carl­ton E. Brett i tids­skrif­tet «Geoti­mes» 1995).

«Uan­sett hvor mange mu­ta­sjo­ner som opp­står, så pro­du­se­rer de aldri noen som helst form for evo­lu­sjon.» (Sorbon­ne-pro­fes­sor Pier­re Gras­se, 1977).

«Kan du for­tel­le meg noe som du vet om evo­lu­sjon, en en­kelt ting, bare en en­kelt ting, som du vet er sant? (...) Fra­væ­ret av svar får meg til å kon­klu­de­re at det er sant at evo­lu­sjons­te­ori­en ikke gir oss noen viten, og hvis den gjør det, har jeg ikke hørt om den ennå.

Vår tids evo­lu­sjo­nis­ter (...) er­kjen­ner at de er uvi­ten­de om hvor­dan ut­vik­lin­gen har skjedd, men de fast­hol­der ut­vik­lin­gens fak­tum. De vet bare at den har fun­net sted.

Jeg tror at mange men­nes­ker i dette rom ville an­er­kjen­ne at i løpet av de siste par år - hvis dere da over­ho­det har tenkt over det - har er­fart at det er skjedd en be­ve­gel­se vekk fra evo­lu­sjon som viten til evo­lu­sjon som tro. Jeg vet at det er sant for meg, og jeg tror at det er sant for gans­ke mange av dere her.» (Dr. Colin Pat­ter­son i et fore­drag ved en fors­ker­kon­fe­ran­se i 1981).

«Alle vi som stu­de­rer li­vets opp­rin­nel­se, opp­le­ver at jo mer vi be­skjef­ti­ger oss med dette emne, jo mer er­kjen­ner vi at livet er for kom­plekst til bare å ha ut­vik­let seg.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Vi fast­hol­der alle som en tros­ar­tik­kel at livet har ut­vik­let seg fra døde ma­te­ria­ler på denne pla­ne­ten. Pro­ble­met er bare at livet er så kom­plekst at det er vans­ke­lig for oss å fore­stil­le oss at det vir­ke­lig skjed­de.» (Harold Urey, no­bel­pris­vin­ner for sin forsk­ning om li­vets til­bli­vel­se).

«Man skal grun­ne litt over pro­sjek­tets stor­het for å for­stå at en spon­tan ut­vik­ling av le­ven­de or­ga­nis­mer er umu­lig. Ikke desto mind­re så er vi jo her - og der­for tror jeg på en spon­tan ut­vik­ling.» (No­bel­pris­vin­ner Geor­ge Wald).

Til sist et sitat fra pro­fes­sor i geo­lo­gi og bio­lo­gi Gary Par­ker. Han fant det umu­lig å for­ene Bi­be­len og evo­lu­sjons­læ­ren. Og det ble klart for ham at det kunne få kon­se­kven­ser for hans aka­de­mis­ke kar­rie­re: «Min in­tel­lek­tu­el­le stolt­het var et ve­sent­lig pro­blem.

De som tror på Bi­be­lens ska­pel­ses­be­ret­ning blir ofte sett ned på som noen uvi­ten­de sin­ker fra 1800-tal­let eller som noe enda verre. Jeg be­gyn­te å tenke på all den aka­de­mis­ke an­se­el­se og an­er­kjen­nel­se jeg hadde, og for å si det som det er: Jeg hadde ikke lyst til å bli gjen­stand for aka­de­misk lat­ter­lig­gjø­rel­se.»

Når han li­ke­vel for­lot evo­lu­sjons­te­ori­en, så var det fordi han møtte en over­vel­den­de meng­de av vi­ten­ska­pe­li­ge data som motsa evo­lu­sjons­læ­ren og støt­tet den bi­bels­ke ska­pel­ses­be­ret­ning.

Det kom til å koste ham aka­de­misk an­er­kjen­nel­se: «Som ska­pel­ses­tro­en­de må vi be­ta­le en pris i form av aka­de­misk lat­ter­lig­gjø­rel­se og for noens ved­kom­men­de også i form av per­son­an­grep.

Men alt dette er for intet å regne i for­hold til den rik­dom, som vi eier i Kris­tus! Jeg kunne bare ønske at flere na­tur­vi­ten­ska­pe­li­ge fors­ke­re, læ­re­re og stu­den­ter kunne få del i gle­den og be­ri­kel­sen ved å se på Guds ver­den med Guds øyne.»

Mon det ikke er fryk­ten for aka­de­misk lat­ter­lig­gjø­rel­se som er det store hin­der for mange av våre teo­lo­ger og le­de­re i krist­ne or­ga­ni­sa­sjo­ner? Det kos­ter for mye å være en dåre i denne ver­dens øyne.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Så fal­ler man hel­ler dem i ryg­gen som har blitt dårer for Kris­ti skyld (1Kor 4:10), om det er en lærer som hol­der fram Bi­be­lens hus­tav­ler med en­fol­dig tro­skap (Kvit­sund­sa­ken), eller stu­den­ter som tror på ska­pel­ses­be­ret­nin­gen og ur­his­to­ri­en (NLA).

Klikk for å endre tekst

SkapelsePer Bergene Holmrektor Bibelskolen på Fossnes

Les også
Tror på en ung jordUngjordskreasjonisme
Les også
- Noahs ark hadde form som en kjempestor kisteTore Lund
Les også
Misjonsfolk strides om skapelseUngjords-kreasjonisme
Les også
Inviterte skeptikere til egen boklanseringHvorfor skriver ikke Gud på himmelen?
Les også
«De som øns­ker å av­vise Big Bang - tren­ger også vi­ten­ska­pe­li­ge ar­gu­men­ter»