Håp og trøst til kristne i Irak

Det skrives i disse dager historie i Midtøsten, deriblant i Irak. Hendelsene der den siste tiden er av en slik karakter at det bryter på dypt vann. Verden er nå vitne til store endringer i Irak – både religiøst og politisk.

Dagens Irak omfatter deler av det eldgamle Mesopotamia, området der sivilisasjonens vugge sto. Det er her man regner med at Edens hage lå, og det var her Abraham begynte på sin reise og tjeneste. Med sine drøyt 32 millioner innbyggere er Irak et av de mest folkerike arabiske landene, og det har et større etnisk og kulturelt mangfold enn de fleste andre land i regionen.

En voldelig konflikt mellom islamistiske sunni-muslimer tilknyttet opprørsgruppen ISIS, og det politiske lederskapet i Irak (shia-muslimer), truer nå den skjøre stabiliteten i hele Midtøsten. ISIS, med den beryktede islamisten Abu Bakr al-Baghdadi i spissen, har som mål å etablere en sunni-islamsk stat som omfatter både Irak og Syria. Den brutale opprørsgruppen skyr tilsynelatende ingen midler, og råskapen skal angivelig være så ille at til og med Al-Qaida har tatt avstand fra den.

Dr. Terence Ascott, lederen for SAT-7 (en av de internasjonale samarbeidsorganisasjonene til Norea Mediemisjon), besøkte Irak tidligere i sommer. Dr. Ascott fikk møte medlemmer av den irakiske regjeringen, og flere av disse kom med uttalelser som gir grunn til et visst håp for den kristne delen av befolkningen i landet. Regjeringsmedlemmene gav uttrykk for at de ser på de kristne som fredsskapere i et land som nå rives i stykker av ulike muslimske grupperinger. – De kristne i Irak er uskyldige, ble det sagt, – de har ikke noe blod på hendene.

Den shia-dominerte regjeringen gav klart uttrykk for at de vil gjøre hva de kan for å beskytte den kristne minoriteten, og det ble fremholdt at de vil gjøre sitt ytterste for å forhindre at flere kristne forlater landet. En politioffiser av høy rang kom samtidig med følgende oppsiktsvekkende uttalelse: – De kristne var her først, og det er de som historisk sett er landets rette innbyggere. Muslimene kom senere og er i bunn og grunn gjester i landet. Derfor gjør vi egentlig ikke de kristne en tjeneste ved å beskytte dem – vi gjør bare vår soleklare plikt.

Det er åpenbart ikke alle innbyggerne i Irak som er enige i denne uttalelsen. Det har periodevis vært svært vanskelig for de kristne i landet. Kirker har blitt ødelagt, og i enkelte tilfeller har kristne regelrett blitt massakrert av representanter for landets religiøse majoritet. Et grufullt eksempel på dette er en hendelse som fant sted i 2010. En katolsk kirke i Bagdad ble da angrepet av ugjerningsmenn med den følge at nærmere 50 mennesker ble drept og om lag 60 såret.

Voldshandlinger, drap, angrep og trusler har ført til at mange kristne har forlatt Irak de siste årene. I 1991 var det angivelig om lag 850.000 kristne i Irak. I 2003 hadde antallet sunket til 550.000, og nå blir det fra ulike hold hevdet at de kun er ca 200.000 kristne igjen i landet. I juni i år okkuperte opprørsgruppen ISIS byen Mosul i den nordlige delen av Irak. Byen har en lang kristen tradisjon, og det kristne samfunnet der er blant de eldste i verden. I 2003 var om lag 60.000 av byens innbyggere var kristne.

Da ISIS inntok byen i juni, flyktet mange av de kristne i Mosul til andre deler av landet. De kristne som noen uker senere fortsatt befant seg i byen fikk nylig følgende beskjed fra ISIS: – Forlat Mosul innen lørdag 19. juli kl 12. Hvis ikke kravet blir etterfulgt, så vil sverdet tale.

Det dramaet som nå utspiller seg i Irak er en tragedie av ufattelige dimensjoner. Dersom denne utviklingen fortsetter, så er det grunn til å frykte at Irak i løpet av relativt kort tid vil tømmes fullstendig for kristne. Spørsmålet er nå hva vi som kristne kan gjøre for å bidra til at våre trossøsken, som fremdeles bor i Irak, kan få mulighet til å bli værende der. Corrie ten Boom, den bemerkelsesverdige kvinnen fra Nederland som blant annet har skrevet boken «Skjulestedet», fremholdt at kristne bør være termostater – ikke termometre. Mens et termometer kun måler temperaturen, så vil termostaten aktivt forsøke å påvirke omgivelsene.

Hvorvidt vi skal være termometer eller termostat er opp til oss selv. Når vi nå sitter på avstand og betrakter begivenhetene som utspiller seg i Irak, så kan vi velge å la oss informere om utviklingen – og la det bli med dette. Eller vi kan bestemme oss for å gjøre noe aktivt for å påvirke situasjonen. Vi kan bestemme oss for å gjøre en innsats for våre trossøsken i Irak, og bidra til at de kan få anledning til å bli boende i landet.

Jeg velger det siste alternativet. Jeg ønsker å være en aktiv støttespiller for mine trossøsken i Irak, og det håper jeg at du også vil gjøre. Du og jeg kan naturligvis ikke i egen kraft gjøre særlig mye for å endre den politiske situasjonen i Irak. Slik forholdene nå er kan vi ikke engang reise dit for å besøke våre kristne brødre og søstre. Likevel har vi mulighet til å hjelpe dem. Ved å sette de kristne i Irak (og situasjonen i landet generelt) på bønnelista vår, så kan vi aktivt stå sammen med dem i prøvelsene.

Det er ingen ting vi kan utrette her på jorden som er mer effektivt enn nettopp bønn. Når vi ber, så arbeider Gud! Vi skulle derfor tidlig og sent minne Gud om hvilke prøvelser våre irakiske trossøsken gjennomlever, og be om at han må styrke dem, beskytte dem og bevare dem i troen. Dette er bønner som behager Gud, og som vi kan be med stor frimodighet.

Samtidig har vi muligheten til også å gjøre en praktisk innsats. Norea Mediemisjons partner SAT-7 sender regelmessig kristne TV-program på arabisk, egne program for barn og voksne, som spesifikt har til hensikt å styrke kristne irakere i troen på Jesus og gi dem nytt håp. Hvert fjerde barn i Irak, uavhengig av religiøs tilhørighet, ser jevnlig disse programmene. Mange irakere kan vitne om at disse sendingene har blitt til trøst og oppmuntring.

Staben i SAT-7 arbeider nå med å gjøre programmene enda bedre og mer målrettet med tanke på den tilspissede situasjonen i landet. Du og jeg kan være med på å finansiere sendingene, og på denne måten bidra til å sikre at arbeidet ikke stopper opp. Samtidig kan vi be om at Herren må velsigne dette arbeidet. La oss sammen be om at Herren vil gi medarbeiderne i SAT-7 visdom og evne til å lage programmer som kan gi kristne i Irak oppmuntring, hjelp og trøst i en krevende tid.