17. mai, en dag for å takke

17. mai er en dag for takk­nem­lig­het. Vi har vun­net første­pre­mi­en i li­vets store basar som får bo i Norge. Men takk­nem­lig­he­ten må føl­ges av yd­myk­het.

Det er lett å bli revet med av stem­nin­gen på na­sjo­nal­da­gen. Ram­men er så vak­ker med våren som bry­ter frem, flag­ge­ne, fest­pyn­te­de men­nes­ker og barne­tog. Vi har all grunn til å føle stolt­het og be­geist­ring, men størst grunn har vi til å føle takk­nem­lig­het, fordi vi får leve i fri­het, i et av ver­dens ri­kes­te land.

Visst er både vel­stan­den og styre­set­tet re­sul­tat av hardt ar­beid: «Fed­re­ne har kjem­pet og mød­re­ne har grett», som det heter i na­sjo­nal­san­gen. Men sal­men un­der­stre­ker også at «Vår­her­re stil­le lem­pet, så vi vant vår rett.» Uten Guds vel­sig­nel­se ville vi ikke vært der vi er i dag. Der­for er na­sjo­nal­da­gen en dag for å takke.