Uferdig og tilfeldig om livet etter atomkrigen

Jeg har problemer med å plassere denne boka rent sjangermessig. Den har tydelige trekk av science fiction, men det er samtidig også noe fabel-aktig ved den, uten at jeg dermed vil si at den er fabelaktig. Den er ikke ekstraordinær på noe vis. Boka minner litt om Narnia-bøkene av C. S. Lewis, men den kan ikke på noen måte måle seg med disse i litterær kvalitet. Til det er handlingen altfor tilfeldig og usammenhengende, og dialogene er unaturlige og konstruerte.

Vi befinner oss på vår jordklode, Tellus, i en 20-årsperiode en gang i midten av neste århundre. Jorda har vært gjennom en altomfattende katastrofe, en atomkrig som har lagt hele verden øde og tatt livet av hele menneskeheten, med unntak av «de overlevende» i tre enklaver beliggende nokså nær hverandre: Et øysamfunn bestående av et par hundre mennesker, to små daler ved havkanten med om lag hundre innbyggere til sammen og en større by ikke så langt fra dalene. 

Krigen startet med at stormaktene på jorda begynte å slippe bomber over hverandres territorier. Det eskalerte til atomkrig i ei tid da folk flest hadde mobiltelefoner og biler og helikoptre var vanlig, kanskje rundt år 2020 en gang. En eksentrisk og nokså gal rikmann og industrieier senset at krigen ville komme og bygde i hemmelighet en storby av betong på det mest øde stedet han kunne finne. Han etablerte seg der i skjul med sin familie og sine venner, i et areligiøst samfunn med orwellske trekk og dimensjoner, med omfattende overvåking og nesten ingen observerbar kriminalitet.