Som i «Forviklingar»: Lettbeint komedie med alvorlige undertoner

Da bølgen av såpeserier slo inn over norske TV-seere på 1980-tallet, med «Dynastiet», «Dallas» og «Falcon Crest» som noen av de tidligste aktørene, gikk det ikke så lenge før såpeserieparodiene også meldte sin ankomst. En av de første var «Forviklingar», som til alt overmål ble introdusert på nynorsk og hadde nynorsk teksting.

Jeg ble minnet om tittelen «Forviklingar» da jeg leste denne boka av Jojo Moyes, for er det noe som slår imot leseren fra første side og gjennom det hele, er det nettopp forviklinger.

Førsteinntrykket er at dette er en heller lettbeint(!) komedie, men etter hvert kommer de mer alvorlige undertonene fram, og vi skjønner at forviklingene, når de ikke skyldes rene tilfeldigheter, for en stor del kan føres tilbake til mennesker som ikke kommuniserer med hverandre, bevisst eller ubevisst. Og det er et viktig tema å adressere, både i livet og i litteraturen.